Debatt

Spekulativt om Tajik-dekning

Hege Ulstein trekker slutninger det ikke finnes grunnlag for.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dette er et svar på Hege Ulsteins kommentar: Aftenpostens journalistikk om Hadia Tajik kan fint kalles en presseskandale

Hadia Tajik selv tok for første gang direkte kontakt med Aftenposten 12. oktober. Hun ga detaljer om ytringer i sosiale medier fra vår avdelingsleders ektemann, Arnstein Friling.

Detaljene gjorde at vi forsto at saken var mer alvorlig enn vi hadde hatt inntrykk av da vi første gang hørte om dette i mai. Da kom det noe muntlig informasjon til oss via et mellomledd.

Vi burde likevel ha gjort mer basert på den første kontakten, og det har vi beklaget skriftlig og muntlig i et møte med Tajik som vi inviterte til.

Da Tajik selv tok kontakt med Aftenposten i oktober, ble det klart at det fantes ytringer fra Friling som ikke lå åpent tilgjengelig. Det viste seg at avdelingslederens ektemann hadde skrevet i tråder på lukkede Facebook-sider og i form av direktemeldinger.

I tillegg til å komme med en rekke karakteristikker av Tajik, hevdet han at han visste mye om saken fordi han var gift med en avdelingsleder i Aftenposten som ledet arbeidet med journalistikken.

Disse meldingene utløste selvsagt alarm hos oss.

Vår eksistens er fundert på at Aftenposten og alle våre medarbeidere håndterer krevende informasjon på en ryddig måte. Det vil aldri gagne oss å ta lett på anklager om det motsatte.

Aftenpostens ledere og journalister har håndtert saker av svært sensitiv karakter opp gjennom årene, og vi vet hva som kreves av oss.

Det kan være problematisk at ansatte i Aftenposten deler ikke-publisert informasjon fra den journalistiske prosessen med ektefelle, venner eller andre.

Det kan være fordi informasjonen er av sensitiv karakter. Det kan være informasjon som er gitt oss i fortrolighet. Eller det kan være relativt banal informasjon som rett og slett ikke er verifisert, og dermed ikke skal deles utenfor redaksjonen.

Våre undersøkelser viste følgende:

● Ingen av ektemannens meldinger i sosiale medier inneholder informasjon eller opplysninger som tyder på innsikt i arbeidet med saken som går ut over det enhver leser har fått med seg.

● Han har vedgått at han brukte sin relasjon til avdelingslederen til å styrke egne argumenter i diskusjoner om saken, men sier også at grunnlaget for påstandene ikke finnes.

● De mest problematiske ytringene og karakteristikkene som Tajik har vist oss, og som ektemannen selv har delt med oss, ble fremført etter at sakene ble publisert. Avdelingslederen har ikke vært involvert i artikler om Tajik etter 7. mars.

Konklusjonen er:

  • Det er ikke grunnlag for å hevde at Aftenpostens medarbeider har håndtert informasjon på en kritikkverdig måte. Vi avviser Ulsteins spekulasjon om at avdelingslederen og Aftenposten har en holdning til Tajik som speiles av ektemannens ytringer.
  • Denne journalistikken bygger på åpne kilder og offentlig tilgjengelig informasjon. Det er ikke slik at Aftenposten sitter på mye upublisert materiale eller sensitiv informasjon eller opplysninger underlagt kildevern.

Hege Ulstein har lest i M24 at Aftenposten har gjennomgått dette, og hun vet hvordan vi har konkludert. Men hun velger å gi sine lesere inntrykk av at hun ikke er klar over det.

Uansett: I det ektemannen begynte å mene sterkt om journalistikken om Tajik og å karakterisere Tajik, oppsto en situasjon som kunne påvirke tilliten til vår medarbeider og som derfor burde håndteres. Men hverken Aftenpostens ledelse eller avdelingslederen var klar over ektemannens aktivitet i en tråd på en lukket Facebook-side før vi ble gjort oppmerksom på den.

Da vi ble gjort oppmerksom på den, tok vi utgangspunkt i at Tajik ikke hadde tillit til avdelingslederen og Aftenpostens håndtering av informasjon. Det måtte vi søke å reparere så langt det lar seg gjøre.

Derfor besluttet vi få dager etter Tajiks henvendelse i oktober at avdelingslederen ikke skal lede journalistisk arbeid av saker som omhandler Tajik fremover.

Vi har ikke erklært lederen inhabil, slik Ulstein hevder. Vi har flyttet ledelsen av dette arbeidet til en annen avdeling av hensyn til Tajik og hennes tillit til Aftenposten.

Så lenge avdelingslederen ikke har vært involvert i journalistikken om Tajik etter at ektemannen ytret seg, så er det heller ikke relevant å opplyse leserne om et eventuelt bakenforliggende forhold. Det kunne vært annerledes om vi ikke hadde besluttet å flytte reportasjeledelsen.

Ulstein skriver i sin kommentar at våre to reportasjer om Hadia Tajik fremstår som grunnløse. Det beror trolig på at Ulstein mangler grunnleggende forståelse om sakens forhold – og om hvilket regelverk våre saker problematiserer. På Facebook skriver hun nemlig: «Aftenposten har hatt to saker om Tajik. Begge er, etter gjennomgang av Skatteetaten, funnet å være i orden».

Dette er feil. Skatteetaten har ikke funnet at de forholdene Aftenposten problematiserer i de to sakene er i orden. Grunnen er enkel. Det har de ikke myndighet til.

Deres jobb i Norge er å fastlegge korrekt skatt. Det eneste de har myndighet til å avgjøre er altså om Tajik skulle skattet av godene hun har mottatt.

Men beskatning er ikke den sentrale problemstilling vi undersøker i de to sakene. Sentralt står derimot spørsmålet om Tajik møtte vilkårene for å motta pendlerbolig og pendlerreiser.

Regelverket som avgjør dette forvaltes ikke av Skatteetaten, men av Stortinget. Og Stortinget selv har ikke konkludert. I begge sakene har administrasjonen tvert imot ikke ønsket å konkludere overfor Aftenposten, men henvist til at Riksrevisjonen gransker pendlersakene. I saken om Tajiks pendlerbolig-opphold uttalte tvert imot daværende stortingsdirektør at de burde ha sjekket nærmere. – Vi har ikke konkludert i saken som gjelder Hadia Tajik, sa hun.

I saken om Tajiks pendlerreiser viser vi at hun har brutt tilknytningen til hjemstedet ved å være folkeregistrert i Oslo i flere år. Da er det legitimt å spørre om hun kvalifiserer som pendler. Skatteetaten selv svarer nei på prinsipielt grunnlag.

Meldingene som ble publisert i sosiale medier av avdelingslederens ektemann utløste helt legitime spørsmål. Det har vi tatt på alvor gjennom å ha direkte dialog med Hadia Tajik om denne saken siden 12. oktober. Vi har gjort grundige undersøkelser og besvart hennes spørsmål. Hun kjenner alle våre svar. De faktiske forholdene er klarlagt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt