Alle som så søndagens to mil lange fellessstart i klassisk på Lillehammer ble fascinert av dramatikken og dynamikken underveis i løpet. Her kunne det bli norsk, svensk, tysk, finsk eller amerikansk seier. Ja, også Japan meldte seg på i tetstriden en stund.
Frida Karlsson sørget for svensk favorittseier foran vår nye sterke allrounder, Tiril Udnæs Weng. Det var ikke opplagt, for her fikk vi se fellesstart på sitt beste. For jentene var løypa akkurat lang nok til å skille de beste, i motsetning til guttas helnorske renn som gikk i den samme traseen etterpå.
Therese Johaug ble beskyldt for å gjøre langrenn ensformig da hun stakk fra konkurrentene tidlig i mange av sine løp. Det var hennes våpen. Vi vet ikke om hun ville klart å sprenge dette feltet, men i kjølvannet av henne var det mange som prøvde. Ebba Andersson aller mest, deretter Frida Karlsson, mens en uheldig Katharina Hennig brakk staven akkurat da hun kunne sette inn sitt angrep. Tiril Udnæs Weng var den taktisk klokeste og lå rolig i feltet helt til innspurten kom.
Fredag ble det amerikansk seier da Jessie Diggins vant 10 kilometeren før Sverige tok over sprinten lørdag og fellesstarten i går. Mange har krisemaksimert kvinnelandslaget ved at de ville bli veldig svekket i savnet av mesterløperne Therese Johaug og Maiken Caspersen Falla. Det viste seg å være feil. De norske kvinneløperne hevder seg oppsiktsvekkende godt.
Tiril Udnæs Weng er kandidat til å vinne verdenscupen sammenlagt. Hun er en større allroundløper enn Therese Johaug ettersom hun hevder seg både i sprint og distanserenn. Men når VM-titlene skal fordeles i Planica i februar vil det merkes at det norske gullkortet er borte. Der vil svenske, tyske og amerikanske jenter være langt oppe i favorittsjiktet. Hvis langrenn skal fenge som sport utenfor Norden, er det mangfoldet helt nødvendig.
Den bredden finnes ikke på guttesida. Det er vanskelig å kritisere en nasjon (Norge) for å ha en fantastisk bredde av skiløpere. Men når det er åtte nordmenn blant de ti beste i Johannes Høsflot Klæbos fravær blir det tungt å skape global interesse. Det mest interessante i norsk herrelangrenn nå er den innbitte, interne kampen om VM-plasser. Og Pål Golberg er den beste allrounderen når ikke Klæbo er på start. Der jentenes renn ble en vekslende thriller ble guttas renn en transportetappe med massespurt der Pål Golberg fortjent vant. Det mest overraskende som skjedde var en noe mislykket aksjon fra Stopp oljeletinga om å stoppe rennet.
Rennene ble endret fra planlagt triatlon, kanskje delvis på grunn av klimaendringene. Det eneste som kan stoppe langrenn er at snøen blir borte.