På denne tida av året forsøker jeg å si noe morsomt om «blakk uke». Også kjent som «Black Week». Denne geniale ordningen som gjør det mulig å spare penger ved å bruke mer penger, på priskupp der varer blir merkbart billigere, uka etter at de var merkbart dyrere. I år kommer denne høytiden til en handelsstand som frykter at de uansett må selge varelageret til halv pris helt fram til jul. Men altfor mange har ikke engang har råd til å handle på salg. Det er som kjent dyrt å være fattig.
Fra NRK Rogaland får vi en reportasje fra et avfallsanlegg i Stavanger som på to måneder har reddet 8,3 tonn fullt brukbart elektronisk utstyr fra å bli destruert, mye av det uåpnet. De har ingen tall for hvem som har kastet alt dette, men etter det Dagsavisen har grunn til å tro dreier det ikke om samfunnets vanskeligstilte. Klimamøtet COP27 minnet verden om at mange av dem som blir hardest rammet av klimaendringer er de som har minst skyld i elendigheten. På samme måte er det de som har minst fra før som blir hardest rammet av dårlige tider her i landet. De fattigste i Norge har fått økt sine utgifter med 4 prosent, lærte vi av «Debatten» i NRK tirsdag. De rikeste bare med 2 prosent.
[ To av grunnene til at Ap-oppgjøret ikke kommer, er Brundtland og Stoltenberg ]
En twittermelding gjorde inntrykk på meg midt i uka. Fra en som hentet ut det siste brødet fra hylla med gårsdagens til halv pris, og hørte en skuffet barnestemme bak seg si til sin mor: «Åh, nei! Han tok det». I dette tilfellet fikk de overta brødet. Jeg går gjerne i disse hyllene selv, spesielt etter ost som går ut på dato, men overmoden blåmugg står ikke øverst på handlelista til småbarnsforeldre. Et brød til halv pris er ikke å forakte, men det løser ingen problemer på lang sikt. 115.000 barn bor i fattige familier, hørte vi i «Debatten». Kan de ikke spise kake hvis de ikke får nok brød? Kan de ikke flytte til Sveits, som alle andre som synes de ikke har det godt nok her i landet?
[ Verre og verre å være rik i Norge ]
Programmene om de sosiale utfordringene i «Debatten» fortjener priser for årets beste TV-drama. De overgår alle konstruerte realityshow. Arbeiderpartiet og Høyre ville ikke være med i det første programmet. Så kom de halsende inn i det andre når de skjønte at de var nødt. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen kunne fortelle at hun skal skrive en stortingsmelding om evalueringsutvalget sin rapport knyttet til pensjonsutvalget, som hun skal levere til Stortinget i vår.
Puh! Det eneste jeg får med meg her er «i vår». Det haster altså ikke. Nå ser det ut som Arbeiderpartiet blir stemt ut. Jeg er usikker på om de som har det vanskeligst hadde vært bedre stilt med Høyre ved roret. Men den som kan le sist er Carl I. Hagen, som ser ut til å ha lykkes med sine gamle påstander om at trygdemottakere var slabbedasker, latsabber, giddalause, snyltere, sytere, klagere, pøbler og døgenikter.
