Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansministrer Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lanserte den nye grunnrentebeskatningen på oppdrettsfisk tidligere i høst, slipte laksenæringen straks knivene. Regjeringen «slakter Norges viktigste fremtidsnæring», sa sjefen i interesseorganisasjonen Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.
De fleste har likevel skjønt at det ikke nytter å fjerne lakseskatten helt. I 2019 lyktes oppdrettsnæringen med nettopp det, etter en koordinert og vellykket lobbykampanje mot de daværende regjeringspartiene.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
I stedet er håpet til laksenæringen at skatten fileteres og gjøres så spiselig som mulig. Tidligere denne uka hadde Dagens Næringsliv en svært interessant reportasje fra et miniseminar på Aker Brygge. I lokalene til advokatfirmaet BAHR møttes lobbyister og andre med interesser knyttet til sjømatnæringen. Tidligere Frp-statsråd Jon Georg Dale, som nå er blitt partner og seniorrådgiver i First House, sa ifølge DN blant annet dette på seminaret: «Handlingsrommet for tilpasninger er dermed, basert på min analyse, større enn handlingsrommet for å drive hele forslaget tilbake».
Onsdag møtte fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran (Ap) til muntlig spørretime i Stortinget. Ikke overraskende var flere representanter fra Høyre og Frp ute med fluestanga. De snakket om tap av arbeidsplasser, investeringer som forsvinner, kystopprør og terminerte kontrakter. Litt mer overraskende var det at Skjæran snappet etter kroken.
[ Selvsagt har ikke 1,3 millioner svensker gått hen og blitt nynazister og fascister ]
Olve Grotle fra Høyre sa at «ein vil ikkje få frådrag for store delar av dei investeringane som blir gjort i verdikjeda, f.eks. klekkeri, smolt, slakteri eller bearbeiding».
Linda Hofstad Helleland fra samme parti sa at «småsparere, investorer og pensjonsfond har også tapt verdier på hele 65 mrd. kr på Oslo Børs» på grunn av lakseskatten.
Bård Ludvig Thorheim (også fra Høyre) sa det rett ut: «Mange oppdrettsselskaper i Nordland og resten av landet har tatt kontakt med meg». Han og de andre spørrerne etterlyste justeringer og endringer på ulike deler av den bebudede lakseskatten. Statsråd Skjæran avviste ikke at det kan komme. Flere ganger gjentok han at skatten skal på høring, og at høringssvarene kan få betydning for det endelige resultatet.
2022-utgaven av «Laksen live» blir å følge med på Bjørnar Skjæran når han svømmer forbi lakselobbyistene
Det åpner for et massivt press mot regjeringen og resten av det politiske miljøet framover. Oppdrettsnæringen har vist at den har store ressurser til å utøve et slikt press. Det store spørsmålet blir om Skjæran kommer til å stå imot. Onsdagens spørretime tydet ikke på det.
[ Kan vår største minoritet ha tillit til Støre? ]
Høringer og andre mekanismer som gjør at de som bli berørt av politiske beslutninger, kommer til orde, er en viktig del av demokratiet. Men når det gjelder de mest pengesterke næringsinteressene, har vi igjen og igjen sett eksempler på at demokratiske prosesser kortsluttes av voldsomt lobbypress. Lakseskatten har vært et ekstremt tilfelle.
Jon Gunnar Dale sa det slik på BAHR-seminaret: «Men jeg tror samtidig at utspillene som kom hadde hatt godt av noe mer strategisk fundament og helhetlig kommunikasjon. Det kan jeg si. Det har bedret seg noe utover diskusjonen».
«Laksen live» var en seermagnet på VGTV i internetts barndom. Sendingen, som gikk døgnet rundt, sju dager i uka, gikk rett og slett ut på å følge med, i håp om å få et glimt av laksen når den svømte forbi fire undervannskameraer som var senket ned i Suldalslågen. 2022-utgaven av «Laksen live» blir å følge med på Bjørnar Skjæran når han svømmer forbi lakselobbyistene, og se hva som skjer når de får øye på ham.
[ Staten sier ja til ny kreft-behandling: – Vi har ventet altfor lenge ]