Kommentar

Når faller Donald og Vladimir?

Det har ikke vært noen god uke for den den antidemokratiske duoen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Når faller Mannen? Dette var en gjenganger i norske medier i en fjern fortid, den gangen det skumleste og mest akutte vi kunne tenke oss, var at en diger bit av et fjell i Romsdalen kunne løsne, rase ned i Rauma og utløse flom.

For de som bor i rasområdet er Mannen stadig vekk en daglig bekymring. Men for de fleste andre har andre menn overtatt. Vladimir Putins krig i Ukraina er en eksistensiell trussel mot demokratiet i Europa. Donald Trumps angrep på demokratiet i USA er en fare for verdens stabilitet og vår egen sikkerhetsgaranti.

Denne uka har begge to opplevd store tilbakeslag. Det er godt nytt for alle som er glade i folkestyre og rettsstat.

Putins voldsomme reaksjon på ukrainernes framgang på slagmarken kan tolkes på to måter. Som starten på en farlig utvikling som kan ende med en atomkrig. Eller som et tegn på svakhet og desperasjon. Fra Russland meldes det om at unge menn rømmer landet, noen av dem ved hjelp av rådyre flybilletter, etter at det ble iverksatt full tvangsmobilisering av minst 300.000, kanskje så mye som én million soldater. «Det er ikke en bløff», sier Putin og truer med atomvåpen. Han framstår desperat og i villrede. Ikke kalkulert og med kontroll.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som tidligere har framstått som en støttespiller for Putin, sier nå at de annekterte områdene – inkludert Krim-halvøya – må gis tilbake til Ukraina umiddelbart. Også Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev har markert tydelig avstand i lang tid. Ikke engang Nord-Korea vil stå fram som støttespiller nå. I en offisiell uttalelse hevder diktaturet at de aldri har gitt og heller ikke kommer til å gi våpen til Putins Russland.

Om det hele skulle ende med at de faller samtidig, har det noe nesten poetisk ved seg.

Journalist og forfatter Anne Applebaum beskriver Putins handlemåte slik: «De neste dagene vil de falske folkeavstemningene skape overskrifter, og atomtruslene vil skape frykt, slik de er ment å gjøre. Men vi bør forstå disse forsøkene på utpressing og trusler som en del av en dypere historie: Støtten til Putin forvitrer – i utlandet, hjemme og i hæren. Alt han sier og gjør akkurat nå er bare et forsøk på å stoppe denne tilbakegangen».

I USA går det enda verre for mannen som vant presidentvalget i 2016 blant annet takket være innblanding fra Putins Russland. Den siste uka har vært en endeløs kavalkade av dårlige nyheter for Donald Trump.

Det ligger en dyp ironi i begge skjebnene: Putin hadde skapt et inntrykk av et uovervinnelig og fryktinngydende russisk militært maskineri. Den bløffen har ikke tålt møtet med virkeligheten på bakken. Når det gjelder Trump, er det rettsstaten og demokratiet han har forsøkt å demontere, som nå slår tilbake mot ham.

Les flere kommentarer fra Hege Ulstein

Det er særlig tre prosesser som sakte, men sikkert nærmer seg et klimaks, som antakelig gjør at det koker under hentesveisen.

Etter at Trump tok med seg graderte dokumenter fra Det hvite hus til resorten Mar-a-Lago i Florida, har FBI og det amerikanske justisdepartementet etterforsket ham og beslaglagt over 100 dokumenter. Det er sannsynligvis snakk om svært alvorlige sikkerhetsbrudd, der informasjon om USAs informanter og spioner i utlandet i verste fall har lekket ut. En Trump-lojal dommer ga ekspresidenten medhold i at han kunne utnevne en uavhengig ekspert for å gjennomgå de beslaglagte dokumentene – og at FBI måtte stanse etterforskningen mens denne eksperten jobbet. Men da Justisdepartementet anket saken, tapte Trump, til tross for at to av de tre dommerne var utnevnt av ham. FBI kan dermed fortsette sine undersøkelser. I tillegg er den uavhengige eksperten, Raymond Dearie, langt fra en lagspiller, sett med Trumps øyne. Han gjør ikke som Donald vil, og har bedt Trumps advokater om å bevise påstandene de kommer med om at dokumentene er nedgraderte. Det har de hittil ikke gjort.

Denne uka ble det også kjent at et nytt kronvitne vil snakke med spesialkomiteen som etterforsker angrepet på kongressbygningen 6. januar 2021. Virginia «Ginnie» Thomas, som er gift med høyesterettsdommer Clarence Thomas. Han ville fjerne retten til prevensjon og likekjønnede ekteskap og samboerskap da Høyesterett annullerte den konstitusjonelle retten til fri abort i USA tidligere i år. Ginnie Thomas var en ivrig pådriver i arbeidet med å sette til side resultatet av presidentvalget i 2020, som Trump tapte. Blant annet hadde hun mye kontakt med Trumps stabssjef Mark Meadows og advokat John Eastman før angrepet på Kongressen.

Men aller verst er kanskje nyheten statsadvokaten i New York, Letitia James, slapp på torsdag. Hennes søksmål er et slag der det gjør aller mest vondt for Trump – på pengepungen. Tre år med etterforskning har nå ført til at James saksøker ikke bare Trump, men også hans tre barn Donald Trump Jr., Ivanka Trump og Eric Trump – samt firmaet Trump Organization, for 250 millioner dollar. Anklagene går ut på at de har blåst opp verdiene på eiendommene sine for å få lån i banken, og samtidig løyet om at de er mye mindre verdt enn de egentlig er overfor skattemyndighetene, for å slippe skatt. Trumps advokater har bedt James om å inngå et forlik. Det har hun avslått.

Hvis Trump taper, må han betale kravet på 250 millioner dollar. James krever også at Trump-familien utestenges fra eiendomshandel i fem år, og at de ikke lenger får lov til å drive med næringsvirksomhet i staten New York.

Historiene om Vladimir Putin og Donald Trump har vært flettet i hverandre, gjennom flere år nå. Den fulle sannheten om hvor forbundet de har vært, får vi kanskje aldri. Men om det hele skulle ende med at de faller samtidig, har det noe nesten poetisk ved seg.

Det er lov å håpe, i en ellers mørk og skummel tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen