Hun var gul og blå, men ikke på noen måte slått. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen hadde kledd seg i de ukrainske fargene for å vise at Europa står sammen med landet Vladimir Putin har overfalt. På tilhørerbenken i Europaparlamentet satt Olena Zelenska, kona til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, mens von der Leyen holdt sin årlige State of the union-tale onsdag morgen.
«Putin har ikke bare gått til krig mot Ukraina. Han har også gått til krig mot oss. Mot vår energi, vår økonomi – og vårt demokrati», sa von der Leyen. Det vi står i nå, er i realiteten en krig mellom autokratiet og demokratiet. Den kan vi ikke tape.
Fra å være en selvfølgelig ramme rundt de politiske interessekonfliktene vi alle står i, har demokratiet blitt en sak i seg selv, noe vi må kjempe for.
EU-kommisjonens president pekte på at demokrati og rettsstat har vært det bærende prinsippet i Europa siden andre verdenskrig. «I dag er dette målet til de russiske rakettene. Det er ikke bare et angrep på demokratiet, det er et planlagt forsøk på å fjerne det en gang for alle,» sa von der Leyen.
En av de største og viktigste slagmarkene i denne krigen, er energimarkedet. Det fungerer ikke lenger, etter at Putin har brukt gass som våpen mot europeisk samhold og stabilitet. Von der Leyen kom med klare innrømmelser om at europeiske ledere burde ha lyttet til dem som kjenner Putin, og som i årevis advarte om at han ikke kom til å stoppe: Den russiske journalisten Anna Politkovskaja, som måtte bøte med livet for sitt arbeid – og andre som har betalt den aller høyeste prisen i kampen mot det autoritære styret. Baltiske land og andre EU-land øst i Europa som har snakket for døve ører.
Lærdommen kommer til nytte nå. Mineraler og råstoff som skal brukes til å bygge en ny grønn industri og infrastruktur vil bli like viktig som olje og gass har vært. Vi kan ikke godta at Kina kommer i eller beholder en monopolsituasjon, verken når det gjelder tilgang på råstoff eller når det gjelder prosessindustrien som skal foredle dem. Vi kan ikke bli avhengige av godviljen til et autortært regime en gang til.
[ Lars West Johnsen: Kollapsen vi bør frykte mest av alt ]
Norge spiller en avgjørende rolle i energikrigen. Vår gass hjelper Europa. I talen røpet von der Leyen at hun er blitt enig med statsminister Jonas Gahr Støre om at det skal settes ned en arbeidsgruppe som kan løse problemene med prising av gass. Men krisetiltak er ikke nok. På lang sikt må hele energimarkedet reformeres, ved at prisen på strøm kobles fra prisen på gass, mener hun. Det vil få store konsekvenser, også for Norge.
En annen slagmark i denne krigen finner vi på nettet og andre steder der informasjon flyter. Som et eksempel nevnte von der Leyen universitetet i Amsterdam. Der ble et angivelig uavhengig forskningssenter lagt ned, etter at det viste seg at det var finansiert av kinesiske interesser. Senteret påsto at det forsket på menneskerettigheter, og avfeide konsentrasjonsleirene for uigurer som rykter. Framover lanserer EU en demokratiforsvarspakke, som blant annet skal bringe utenlandsk innflytelse og lyssky finansiering fram i lyset. Det er ikke et sekund for tidlig. Destruktive krefter som bryter ned demokratiet, trives i mørket. Å kaste lys på dem er et effektivt virkemiddel.
I USA er «demokrati» nå et alternativ når velgerne blir spurt av meningsmålerne om hvilke saker de er mest opptatt av.
Men kampen for demokratiet er ikke bare en krig mot ytre fiender. Internt i EU finnes det også krefter som ønsker å bryte det ned. Sam van der Staak, som leder europaprogrammet i den mellomstatlige demokratiorganisasjonen IDEA, peker på at demokratisk tilbakefall har pågått verden over i et tiår nå. Diskusjonen om demokratiet er ikke lenger en teoretisk verdidebatt. Nå handler det om en eksistensiell trussel mot EUs plass i verden, mener han.
Ursula von der Leyen nevnte verken Sverige, Italia, Polen eller Ungarn ved navn. Men framgangen til Sverigedemokraterna og deres vei inn i den politiske varmen er ikke noe godt tegn. I Italia kan ytre høyre-kandidaten Giorgia Meloni bli ny statsminister. I Polen og Ungarn brytes det liberale demokratiet ned ved hjelp av angrep på rettsstaten, minoriteter, kvinners rettigheter og frie medier.
[ Hege Ulstein: Russisk evolusjon og kinesisk nyttår ]
Viktor Orban, Ungarns statsminister, sier rett ut at han ønsker å erstatte det liberale demokratiet med det illiberale demokratiet. Det er ikke lek med ord, det er alvor. Han samarbeider tett med de radikaliserte og antidemokratiske ytre høyre-kreftene i MAGA-bevegelsen som har overtatt kontrollen over det republikanske partiet i USA. En bevegelse som for alvor fikk vind i seilene da Donald Trump vant presidentvalget i USA i 2016, et valg som beviselig ble skadet av russisk påvirkning og desinformasjon.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
Hittil har EU forsøkt å presse Polen og Ungarn økonomisk for å beskytte demokratiet. Spørsmålet er om det er nok framover.
I spørreundersøkelser i USA er «demokrati» nå et alternativ når velgerne blir spurt om hvilke saker de er mest opptatt av. Side om side med mer hverdagslige ting som helse, innvandring, utdanning og infrastruktur. For EU er demokratiet blitt en eksistensiell kampsak. Det sier egentlig alt.
Vi har i flere tiår sett på demokratiet som en selvfølgelig ramme rundt de politiske interessekonfliktene vi alle står i. Men det har egentlig aldri vært en selvfølge. Det vil alltid være noe vi må kjempe for.
