Rett etter Putins invasjon av Ukraina ble det spredd et sitat på sosiale medier som ble tillagt Winston Churchill. Han ble bedt om å kutte i kulturbudsjettet for å prioritere mer til forsvaret under andre verdenskrig. Hva er det da vi kjemper for, skulle han ha svart.
Sitatet viser seg dessverre å være falsk. Men det var godt jugd, som det heter. Churchill kunne lett vært troende til å si noe slikt.
Putins krig er kanskje i Ukraina. Men den er også mot våre vestlige verdier og vårt levesett.
Det har ikke manglet på realpolitisk selvransakelse etter Putins brutale invasjon og krigføring i Ukraina. På kort tid har saker som forsvar, beredskap, NATO og EU fortrengt andre debatter i mediebildet. Selv debatter om høye strømpriser og stakkars norske barnefamilier forstummet noe da bildene av ukrainske barn på flukt begynte å rulle over skjermene i de tusen hjem. Borte var debatten om at det er kua som kalver, uansett hva oksen måtte føle. VGs politiske kommentator Tone Sofie Aglen skrev en mye delt kommentar om at navlebeskuende kulturkrig og identitetspolitikk nå blir erstattet av traust realpolitikk. Hun viste blant annet til den britiske forfatteren og spaltisten Matthew Syed som skrev i The Times at mens Vladimir Putin og Xi Jinping la verden under seg, så kranglet vi om kjønnsnøytrale toaletter.
Endelig kan vi diskutere viktige ting igjen. Krig og fred og sånn. EU og NATO. Kuler og krutt. Det skrives kronikker om at vi har tatt demokratiet for gitt, og at det er på tide å se opp fra navlen og stå opp for den liberale verdensordenen. Putins krig er kanskje i Ukraina. Men den er også mot våre vestlige verdier og vårt levesett.
[ Lars West Johnsen: I populismens tid er minoriteter attraktive politiske blinker. ]
Men hva er de vestlige verdier og hvilke levesett er det egentlig vi skal stå opp for, dersom kjønnsnøytrale toaletter og transkjønnedes rettigheter ikke er en del av det?
Har vi ikke bygget robuste, demokratiske institusjoner nettopp for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter, enten de tilhører majoritetsbefolkningen eller minoriteter som trenger ekstra beskyttelse? Hva er det da vi kjemper for?
Når Matthew Syed mener Vesten har blitt for selvopptatte til å oppdage hvordan Kina tiltar seg makt og Putin aktivt destabiliserer i sine nærområder, så gjør han to ting samtidig. Han blåser i den verdikonservative hundefløyta og speiler langt på vei Putins kritikk av Vesten. Putin og hans likesinnede maler vestlige demokratier som moralsk forfalne, dekadente samfunn med utgangspunkt i det de kaller «homoideologi». I et intervju i Aftenposten sier forsker Jørn Holm-Hansen ved Oslo Met at anti homo-retorikk blir brukt som et våpen i krigen i Ukraina. Propagandaen fra Moskva er at den dekadente, homovennlige kulturen i Vesten er en trussel mot russere, ukrainere og hviterussere.
Mens vi nylig markerte at det er femti år siden vi avkriminaliserte homofili i Norge, har hatkriminalitet mot LHBT- personer skutt i været i Russland etter at de kriminaliserte «homo-propaganda», eller informasjon om «ikke-tradisjonell seksuell legning», til ungdom under 18 år i 2013. Hvordan lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede behandles er langt på vei liberale demokratiers svar på kanarifuglen i gruvene. Når grunnleggende menneskerettigheter trekkes i tvil, er som regel styreformen tvilsom. Russland er ikke alene. Vi ser demokratiet på tilbakegang flere steder, også i Europa. At vi må stå opp for den liberale rettsstaten og demokratiet er det liten tvil om.
Det er ikke diskusjonen om kjønnsnøytrale toaletter som har stått i veien for omstilling og oppgradering av forsvaret. Vår respons på krigen i Ukraina kan ikke være at en realpolitisk reorientering av det offentlige ordskiftet skal gå på bekostning av det kontinuerlige arbeidet med å nettopp sikre inkludering, likestilling og likeverd. Et av kjennetegnene ved demokratier er jo at enkeltmenneskenes grunnleggende rettigheter ivaretas. Rettigheter har aldri vært et nullsum-spill, der noen taper fordi flere blir inkludert.
Vårt velutviklede demokrati med en robust rettsstat har sikret våre rettigheter og gitt oss mulighet til å leve våre liv i frihet. Vi har ikke tatt våre rettigheter for gitt. De er kjempet frem av ulike mennesker til ulike tider.
Det er ikke en interesse for våpen og militært utstyr som gjør at jeg vil ha mer av det. Forsvaret skal sørge for et vern av våre viktigste verdier, fra demokrati, menneskerettigheter, likestilling og likeverd. Vi investerer i kuler og krutt for å forsvare alt vi har og alt vi er. Som jo også er Forsvarets motto. For alt vi har. Og alt vi er. Og la meg legge til – uansett hvem vi er.