Kommentar

Ukompliserte, kule damer

«Kvinnene var så aggressive under metoo», uttalte Renate Reinsve uka før oscar-utdelingen. Hvorfor finnes det en idè om at damer som sier ifra er på tuppa?

Skuespiller Renate Reinsve.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hei, jeg heter Selma, og jeg er en ukul, uchill dame.

En sånn som hisser seg opp over urett. Skriver kronikker, til og med. Det er jo som alle vet SÅ slitsomt når damer gjør det. Jeg får høre det også. Spesielt hvis jeg skriver om kjønn, overgrep, trakassering og kvinnehelse. Fra folk som synes det hele er litt slitsomt. La meg sitere noen nylige eksempler:

En tilfeldig, eldre fyr på fest: «Du er flink til å skrive. Men du er litt streng, da».

Nabo: «Må du være så sinna hela tida?»

Bekjent: «Du er litt kontroversiell, du!»

Selma Moren, debattansvarlig i Dagsavisen.

Om jeg bare kunne vært litt kulere! Som Renate Reinsve, hele verdens nye IT-jente, som er blitt et slags ikon over natta etter hyllesten av hennes rolle «Julie» i Joachim Triers «Verdens verste menneske». I The Guardian sa hun dette om Metoo:

– Jeg trakk meg bare ut av hele bevegelsen, fordi jeg følte at kvinnene var så aggressive (…)

Hun sier at vi «trenger menn også», og at «de føler seg selvfølgelig virkelig, virkelig dårlige og sårbare for å ha hatt disse synspunktene som er påført dem av samfunnet».

Vi trenger menn også? Er det et demonstrasjonstog jeg har gått glipp av, Renate?

Det er jo et overraskende sitat fra en som jobber i en bransje hvor man har avdekket seksuell trakassering, med kolleger som har stått på barrikadene for å kunne dra på jobb og føle seg trygge. På den andre siden:

Svaret er også veldig forståelig. For på mange måter kan det virke trygt.

Jeg kan komme på en million eksempler fra eget liv, hvor jeg har sagt at noe ikke var så stress, selv om jeg kanskje opplevde det som ubehagelig. For når kvinner sier ifra, er vi aggressive. Vi er kjipe, i veien. I alle fall hvis vi sier ifra tydelig. Hvis vi absolutt må gjøre det, er det en slags forventning om at man skal være runde i kantene.

Kommentaren fortsetter under videoen.

Frykten for å bli misforstått eller fryst ute, gjør at vi heller tar avstand. Seksuell trakassering? Det har jeg aldri opplevd, så jeg skal bare trekke meg litt unna, jeg, tenker mange. Ingen vil være den hysteriske dama.

De som «trekker seg ut av hele bevegelsen», kan jo lene seg avslappet tilbake. De kan ha en kulere, rausere holdning. Det er litt som når menn ønsker seg «en dame som ikke tar seg selv så seriøst». Hva nå enn det betyr.

Å redusere en hel bevegelse til at kvinnene var så aggressive, oppleves veldig merkelig. Jeg skulle ønske Reinsve kunne utdype hva hun mente med det, hun som nå er så viktig for mange. Kanskje spesielt når det spriker fra andre ting hun har sagt offentlig: I 2017, da Metoo eksploderte, ble hun intervjuet i Klassekampen, som en av de første til å heve stemmen om seksuell trakassering i norsk teater og filmbransje. Da sa hun:

– Det er ekstremt bra at det kommer en bølge nå hvor folk kan snakke om dette. Jeg har selv opplevd veldig mange former for trakassering, og har helt sikkert vært med på å tie om ting.

En del av kampen må være at det ikke skal koste for mye å si ifra. At det skal føles trygt.

Derfor tror jeg det kan være en skikkelig felle å være den kule dama.

For samtidig som vi bekymrer oss over å framstå sympatiske, umasete og udramatiske, blekner Metoo, og de historiene vi en gang omtalte som så banebrytende. Og ja, det er noe jævla drit at vi må kjempe, for det burde ikke være kvinners ansvar. Men uten ukule, aggressive damer, får menn uten forhold til egen makt dure på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen