Det har lenge vært et politisk mål å få flest mulig til å kjøpe elbil, og alle kluter har blitt satt til for å nå dette målet. Momsfritak, utbygging av ladeinfrastruktur, gratis parkering, gratis bomring og tillatelse til å kjøre i kollektivfelt. Det har nesten ikke vært grenser for hvor mange goder vi har kastet etter nye og potensielle elbilister.
Kanskje kunne pengene vi bruker på å subsidiere Bang & Olufsen-anlegg, vært brukt på å få folk til å velge biler av en mer fornuftig størrelse?
Den norske elbilpolitikken har både vært en enorm suksess og en ganske stor fiasko. Samtidig.
En suksess fordi de svært generøse ordningene har oppnådd akkurat det de skulle. Ingen land i hele verden har så høy elbiltetthet som det vi har. En fiasko fordi den har ført til at vi ikke ser skogen for bare elbiler.
For all del. Elbiler er bedre enn fossilbiler. I hvert fall på de fleste måter. I tillegg til å gi mindre direkte klimagassutslipp produserer de både mindre lokal forurensning og ikke minst mindre støy.
Problemet er at elbiler ikke er et gode, de er bare et mindre onde. Vi trenger både færre biler og mindre bilavhengighet, og der er den norske elbilpolitikken et hinder. Det viser seg nemlig at når du betaler folk for å kjøpe elbil, så betaler du folk for å kjøpe – og å kjøre – bil.
Elbilpolitikken har i all hovedsak ligget fast i mange år. Frem til nå. I den nye regjeringsplattformen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandlet frem ved Hurdalsjøen har det nemlig sneket seg inn en ganske betydelig endring: «[Regjeringen vil:] Sørge for en rettferdig klimapolitikk ved at det betales merverdiavgift på beløpet over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler».
[ Skadelig fluor finnes ikke bare i skismurning, men i alt vi omgir oss med. ]
Det virker ganske lite og tilforlatelig ved første øyekast. 600.000 kroner er fortsatt mye penger, og elbilene som er tilgjengelig i denne prisklassen blir stadig bedre og bedre. Likevel er det en ganske betydelig endring.
Nordmenn har ikke latt sjansen gå fra seg til å kjøpe subsidierte luksusbiler. Den mest solgte nybilen i 2020 var Audi e-tron, en bil som definitivt er i premiumklassen. Lærdommen er enkel: Vi kan påvirke folks atferd dersom vi pøser på med insentiver.
Så hvorfor ikke bruke de samme insentivene til å skape flere, komplementære endringer? Vi har vel flere mål for bilpolitikken vår enn at flest mulig skal kjøre subsidierte luksusbiler?
Hvorfor ikke bruke tilsvarende ressurser på å få folk til å velge de tryggeste bilene? Og da mener jeg ikke bare de enorme bilene som er tryggest for den som til enhver tid sitter i dem, men biler som også er mindre farlige for omgivelsene. For eksempel biler med mindre blindsoner, eller biler med lavere egenvekt.
Det siste der henger forresten sammen med noe som absolutt bør være et mål, nemlig å få folk til å velge mindre biler. Bare siden 1992 har gjennomsnittsbilen vokst med over en kvadratmeter. Svært populære biler som tidligere nevnte e-tron og Tesla model S er dessuten større enn gjennomsnittet. Kanskje kunne noe av pengene vi bruker på å subsidiere skinnseter og Bang & Olufsen-anlegg, vært bedre brukt på å få folk til å velge biler av en mer fornuftig størrelse?
[ Arbeidere er verken handelsvarer eller dyr. ]
Men å gjøre bilene mindre, eller i det minste like store som de var for noen år siden, er ikke tilstrekkelig til å løse problemet med hvor mye plass biler tar. Vi trenger rett og slett at det blir færre biler, særlig i byene. Da er det kanskje ikke så lurt å betale folk for å kjøpe bil.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet personbiler i landet økt hvert eneste år siden 1996, uten at landet har blitt nevneverdig større.
Men dersom vi skal ha færre biler må færre mennesker føle seg avhengig av bilen, og færre må føle at bilen er den beste løsningen. Det vil også gagne de som faktisk er avhengige av bilen, ettersom det blir mer plass til dem både på veiene og på parkeringsplassene.
Kanskje noen av momskronene som vil komme inn fra nye eiere av Porsche Taycan og Jaguar I-PACE, kan brukes på å jevne ut forskjellene mellom elbiler og andre typer miljøvennlig transport? Det fremstår egentlig ganske absurd at alle elektriske biler har vært helt fritatt for moms frem til nå, mens du har måttet betale moms for både elsykler og miljøvennlig bildeling.
Dessuten er det et sosialt aspekt her. Uansett hvordan du vrir og vender på det er det dyrt å ha bil. De fattigste i dette landet er ikke de som kjører dieselbil og skulle ønske de kunne oppgradere til elbil. De med minst penger har ikke bil, men de har likevel transportbehov. Det bør være en politisk prioritet å sørge for at de har gode, miljøvennlige muligheter for å reise. Dette har vært en enorm blindsone i transportpolitikken lenge, og det er på høy tid å at noe gjøres.
Det finnes flust av tiltak man kan satse på som både er mer klimavennlig målrettet og mer sosialt omfordelende. Å subsidiere de dyreste luksusbilene litt mindre, er en god start, men det krever at pengene brukes på mer fornuftige ting. Hvis det bare blir en salderingspost på statsbudsjettet er vi like langt – eller til og med litt kortere.
