Kommentar

Nå må Jonas vise tenner

Vanlige folk må ha råd til å gå til tannlegen.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Helle   Palmer

Helle Cecilie Palmer

Journalist og kommentator i Agenda Magasin

«Det er vanlige folks tur. De skal merke en forskjell i politikken, i hverdagen, i retningen for Norge.» Det sa vår rykende ferske statsminister på onsdag da han la fram den nye regjeringens politikk for de neste fire årene.

Fagbevegelsen var begeistret, miljøbevegelsen skuffet. Og opposisjonen både til høyre og venstre var kritiske. Noe annet ville vært overraskende.

Derfor bør Jonas skvise så mye kaviar ut av tuben at en eventuell ny høyreregjering ikke får puttet den tilbake.

Hurdalsplattformen har mye konkret politikk, men også svært mange uforpliktende punkter. Pynteord som forbedre, styrke, forenkle, arbeide for og utrede er det mange av – uten at det er presisert hvordan ting faktisk skal bli enklere og bedre for oss vanlige folk.

Alle disse vage punktene gjør at jeg lurer litt på hvordan vi skal merke forskjellene. En regjeringsplattform er kanskje kjedelig av natur, men hadde det ikke vært kult om det var litt mer futt i den?

Nå som det endelig er Jonas sin tur, bør han gripe sjansen og bruke den forrige regjeringens medisin mot dem. «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake», sa Høyres Linda Hofstad Helleland da regjeringen begynte å konkurranseutsette jernbanen. Å skulle reversere jernbanereformen nå, kan vise seg å bli både dyrt og vanskelig.

Trikset med å innføre noe nytt, er nemlig å gjøre det så stort at det blir vanskelig å endre på. Gi vanlige folk noe de aller fleste er enige om at vi bør ha, og så vil det vise seg veldig vanskelig for en ny regjering, enten det er om fire, åtte eller tolv år, å ta det fra dem.

Ta skolemat, for eksempel – et tiltak det er bred enighet om på venstresiden. Her vil Støre-regjeringen i løpet av de neste fire årene «gradvis innføre eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid». Hvordan innfører man et måltid «gradvis»? Hvor lang tid skal det ta før elevene får et helt måltid? Det sier Hurdalsplattformen ingenting om. Og her kommer poenget: Det er mye lettere å fjerne et eple fra skolematen enn en hel porsjon varmmat. Når vi foreldre slipper å smøre matpakke om morgenen, kommer vi til å bli rimelig forbanna hvis vi må begynne igjen. Derfor bør Jonas skvise så mye kaviar ut av tuben at en eventuell ny høyreregjering ikke får puttet den tilbake.

Men er det ett område der Jonas virkelig bør gripe tannkremtuben og klemme hardt, er det når det gjelder tennene til vanlige folk. Vanlige folk har nemlig ofte ikke råd til å gå til tannlegen. I en spørreundersøkelse oppga en av tre at de utsetter eller unngår å gå til tannlegen av økonomiske årsaker. 14 prosent hadde vært nødt til å ta opp lån for å få råd til tannbehandling.

Riktig nok ønsker Jonas og Trygve «en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester» – men de har ingen mål om å greie det de neste fire årene. Det skal bli gratis for flere og billigere for mange å gå til tannlegen, men noen storstilt tannhelsereform er det ikke snakk om.

Det er synd at vår nye regjering ikke har større ambisjoner for en reform som er umåtelig populær, og som virkelig ville ha gjort en forskjell for vanlige folk.

Selv de aller fleste av Høyre sine velgere vil at tennene skal behandles som en del av kroppen. Likevel var ikke tenner på Ernas prioriteringsliste de åtte årene hun satt som statsminister. Hun valgte som kjent massive skattekutt til de aller rikeste – de som har råd til å gå til tannlegen så ofte de vil. Når økonomien ikke går i hop i hverdagen, prioriterer man ikke å sjekke tennene. Og som mange har erfart – jo lenger man venter med å gå til tannlegen, jo dyrere blir det gjerne. Så baller det på seg.

Det er dyrt å gå til tannlegen, og en tannhelsereform blir kostbar. Pengene kan hentes inn ved å reversere noen av Solberg-regjeringens usolidariske skattekutt. Vanlige folk er også villige til å betale mer skatt for å finansiere en offentlig tannhelsetjeneste. Utfordringen er at Arbeiderpartiet gikk til valg på å beholde Solberg-regjeringens skattenivå. Igjen er det snakk om store endringer (skattekutt) som er vanskelig å reversere.

Det vil ta tid å få en tannhelsereform på plass, og det holder ikke å «ønske» seg en «gradvis utvidelse».

Da hjelper det med partier i opposisjon som maser. Kanskje er det Rødt-leder Bjørnar Moxnes som viser seg å bli hele Norges tannfe? Dagen før regjeringsplattformen ble lansert, leverte han et forslag til Stortinget «om en tannhelsereform for å behandle tennene som en del av kroppen». Forslaget inneholder en bestilling om «en konkret plan for innfasing av en universelt tilgjengelig tannhelsetjeneste i løpet av fire år».

Både Rødt og SV har hatt tannhelsereform som en valgkampsak. Likevel spørs det om de får med seg regjeringen på noe mer forpliktende enn det som står i regjeringsplattformen. Men vi kan jo håpe. Et godt kosthold gir også gode tenner, så sunn skolemat og offentlig tannhelse kan gi mye valuta for pengene på lang sikt.

«Regjeringen vil starte arbeidet med en offentlig tannhelsereform», skrev den første Stoltenberg-regjeringen tilbake i 2005. Nå er det Jonas sin tur til å fullføre arbeidet. Det er bare å skru korken av tannkremtuben og klemme til.