Kommentar

Moi, Moi! Norges nye kamprop

(Norge - Montenegro 2-0). Lidelsen tok slutt klokka 22.37. Moi Elyounoussi løftet Ullevaal-taket da han dundret inn sin andre scoring. For første gang på to år fikk vi en stor, kollektiv fotball-opplevelse på norsk jord.

Endelig var det et fullsatt Ullevaal som møtte det norske landslaget.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Reidar Sollie

Reidar Sollie

Sportssjef i Dagsavisen.

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Ståle Solbakken stormet banen da scoringen satt seks minutter på overtid, fikk følge av hele støtteapparatet vel vitende om at VM-sjansen er like levende. Og denne moroa lever minst en måned til når finalen skal spilles i Rotterdam.

Da undertegnede forlot pressetribunen runget “Moi Elyounoussi” fortsatt ned fra svingen lenge etter at spillerne hadde tatt sin æresrunde. Dette var festen Ullevaal-publikum hadde ventet på. Det var mye usikkerhet og tvil helt til den forløsende scoringen kom.

Denne kampen bygde seg opp i timene før avspark. Det var jo et visst trafikkaos utenfor Ullevaal og folk været noe foran første fullsatte Ullevaal-oppgjør på to år. Inne på arenaen bidro også de norske spillerne til å fyre opp publikum og speaker bestilte “Alt for Norge” som allsang før nasjonalsangene fylte arenaen.

Det var store forventninger i lufta. Her var det bare å gå ut og prestere.

Og publikum likte å se at Norge tok initiativet fra start og styre kampen. Mats Møller Dæhli var den nye brikken i Ståle Solbakkens puslespill og den gamle Lyn-gutten er alltid populær på Ullevaal. Det er noen år siden vi skrev at vi trodde de to M-ene Martin og Mats ville utgjøre landslagets framtid.

Så tydelig ble det ikke, men Martin Ødegaard gjorde seg mer spillbar enn i Istanbul og Møller Dæhli viste sin finteknikk da han skapte Norges første sjanse etter 25 minutter. Men det norske ledermålet handlet om ren styrke, først og fremst fra Stefan Strandbergs side. På andre pasning etter en corner vant han den vanskelige duellen inne i feltet og gjorde feltet fri for Moi Elyounoussi. Og en av landslagets fremste formspillere sviktet selvsagt ikke.

Montenegros trener holdt på å gå bananas før den norske corneren med krav om et frispark. Det fikk han ikke. Men norsk scoring imot i stedet.

Montenegros VM-håp lå i seier på Ullevaal, så de måtte finne på noe. De kom med en sterkere offensiv etter pause og misbrukte i hvert fall en gigantisk mulighet. Det bety at det åpnet seg for norske kontringer og det var på en slik en Moi Elyounoussi var centimeter fra å øke ledelsen.

Men da fikk vi se et norsk lag som bokstavelig talt kom på hæla og mistet litt struktur. Ståle Solbakken satte inn Veton Berisha og Dennis Johnsen, sistnevnte et helt nytt bekjentskap for Ullevaal publikum. Men Venezia-proffen er en sterk kontringsspiller. Martin Ødegaard satte opp Moi igjen til en stor sjanse, men skled sjansen vekk.

Montenegro måtte ta større risiko, de kom med mer styrke og da var det Stefan Strandberg som sto fram som Norges viktigste spiller. Kaptein Martin Ødegaard ble tatt av tolv minutter før slutt og derfra og inn handlet det bare om å slåss inn seieren. Og Stefan Strandberg ga medspillerne sine klare ordre. Han likte ikke det han så foran seg på banen.

Stefan Strandberg og Andreas Hanche-Olsen jubler etter 1-0 målet på Ullevaal stadion.

Da bølgen begynte å gå på Ullevaal var det i et fortvilet forsøk på å skape nytt liv. Skulle Norge for en gangs skyld vinne en svært viktig kamp? Svaret var ja!

Men det var ikke sikkert før Mois herlige avslutning seks minutter på overtid. I Latvia var hjemmelaget nær ved å hjelpe Norge, men slapp inn et straffespark åtte minutter på overtid. Det er små marginer i denne sporten.

På 60-tallet sang noen av oss Voi, Voi. Denne fotballversjonen er vel hakket bedre.

To kamper gjenstår. Mot Latvia på Ullevaal og Nederland i Rotterdam. Blir Norge nummer to i pulja venter sluttspill i mars neste år. Det er en lang vei til det mesterskapet landslaget demonstrerer mot foran hvert avspark, VM i Qatar.