Kommentar

Det må bli Støre-trio

Sp må godta at SV tas inn i varmen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå starter Jonas Gahr Støre arbeidet med å skape seg et regjeringsgrunnlag. Første trinnet i denne prosessen er å finne ut hvilke partier som skal bli med på laget. Ap-leder Støre ønsker seg en trio av Ap, Sp og SV. Men Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum står fast på at Sp vil ha en «Sp/Ap-basert regjering». Det blir i tilfelle en mindretallsregjering som i det minste må ha SVs støtte til statsbudsjettene. Spørsmålet er hvor hardt Sp vil stå på dette kravet og hvilke politiske kameler Ap og Sp da må svelge.

Men Senterpartiet kan være på glid, skal vi tolke signalene til andre sentrale Sp-topper. Nestleder Anne Beathe Tvinnereim sier at Sp ikke har lukket noen dører til SV. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad har åpner døra på gløtt med følgende uttalelse: «Foreløpig er vårt foretrukne alternativ et alternativ med Sp og Ap». Merk dere ordet foreløpig. Tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete er krystallklar. Hun mener at de tre partiene bør forhandle med sikte på å danne en flertallsregjering.

Kjøttvekta tillegges normalt stor vekt når partiene forhandler

Senterpartiets stortingsgruppe øker fra 19 til 28 representanter. SV har bare fått en tilvekst på to, og SV-leder Audun Lysbakken har dermed 13 representanter i ryggen. Selv har Støre en gruppe på 48, som er en færre enn før valget. På denne bakgrunn er det en kjensgjerning at Senterpartiet har fått forsterket tyngde i det norske parlamentet.

Kjøttvekta tillegges normalt stor vekt når partiene forhandler om posisjoner og politikk. Apropos posisjoner: Allerede på valgnatta pekte Vedum på Støre som landets nye statsminister. Vedum er altså ikke lenger Senterpartiets statsministerkandidat.

Videre må Sp godta at SV tas inn i varmen. Landet trenger en styringsdyktig flertallsregjering. Erfaringene fra kaotiske år med Erna Solberg som statsminister bør være skremmende for noen og enhver. Den rødgrønne perioden med Jens Stoltenberg som statsminister er eksempel til etterfølgelse. Samtidig har Sp styrket posisjonen overfor Ap, og SV vil bli presset av Rødt på venstre flanke. Støre må derfor gi mer ved dørene.

Den store politiske utfordringen er å finne et kompromiss for rødgrønn klimapolitikk. Oljeutvinning og avgifter er to stikkord for stridspunkter her. På andre områder må de tre partiene få blanke seire. SV bør få smile bredt over en tannhelsereform. Sp må ha en nærpolitireform som er nær i praksis, ikke bare i navnet. Og Ap må eksempelvis få kvittere ut doblet skattefradrag for fagforeningskontingent. Bare for å nevne noe.

Jonas Gahr Støre vil få bruk for sine diplomatiske evner når han nå forsøker å bygge bro mellom Sp og SV. Det gjelder å utnytte de tre partienes sterke sider til trioens beste.