Kommentar

Computer says no

«God fredag»-spalten: Noen av utslagene av de tidvis rigide og lite tillitsbaserte koronareglene til Erna Solbergs regjering, kan minne om den britiske humorklassikeren: «Computer says no».

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Eirik Hoff Lysholm

Sjefredaktør og adm.dir. i Dagsavisen

Selvsagt kan man ikke se bort fra det åpenbare faktum at de norske smittetallene har holdt seg lave på grunn av strenge tiltak og at regjeringen har gjort mye riktig. Men det har også vært en stadig voksende serie av eksempler der folk opplever at de smittevernsfaglige grunnene er fraværende og at myndighetene likevel står steilt på sitt. Regler har vært regler uansett hvor urimelige de virker for den som rammes. Og som alle foreldre vet: «Fordi vi sier det», er sjelden et argument som godtas.

Vi har lest om fullvaksinerte studenter fra eksempelvis Danmark og USA, som attpåtil hadde negativ koronatest, som likevel ble sendt på karantenehotell ved ankomst Norge. Simen Nodland (20) fra Moss lot seg intervjue av VG: «Politiet sa de skjønte frustrasjonen, at reglene var som de var, og at de ikke kunne gjøre noe med det». Da kom jeg til å tenke på den legendariske britiske humorserien «Little Britain». En av karakterene, Carol Beer, jobbet først i bank, og deretter i reiseselskap og i resepsjonen på sykehus. Uansett situasjon svarte hun på alle kundehenvendelser med å taste frenetisk på tastaturet, se opp og si «computer says no» (datamaskinen sier nei).

Tankene gikk videre til enda flere bisarre utslag av Norges koronaregler. Stavanger Aftenblad-spaltist Sven Egil Omdal belyste mange av eksemplene i kommentaren «Dugnaden som endte i mistillit» for et par uker siden. «Folk skjønner ikke reglene, og det er ikke så rart, ettersom de ofte er ubegripelige. Som når fullvaksinerte norske statsborgere blir tvunget på karantenehotell. Som når fotballspillere nedover i divisjonene kan drikke sammen, men ikke spille sammen. Eller når Norge som eneste land i Norden hindrer kjærester, besteforeldre og barnebarn å komme inn i landet». (…) «Noen kan komme til å lyve på seg en kjæreste, derfor må alle de ekte holdes ute», tordnet Omdal.

I vår familie har vi fått være samlet, men det som ungene betrakter som sitt familie- og barndomshjem, har vært som en luftspeiling i 15 måneder. Vi kan kjøre trygt fra dør til dør fra den trange leiligheten i Oslo til tre mål tomt og frihet for ungene bare fire minutter over svenskegrensen. Men norske myndigheter stoler ikke på at vi, eller andre som oss, vil holde reglene mens vi er i Sverige. At risikoen for smitte er betydelig høyere i Oslo, enten vi bryter regler eller ei, er ikke med i regnestykket. Så nå svarer jeg «computer says no» hver gang ungene maser. Meningsmålingene tyder for øvrig på at datamaskinen gir samme beskjed til Erna Solberg etter høstens regjeringsvalg. God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen