Kommentar

Rett øst for rikskringkasteren

NRK til Ensjø er kanskje akkurat det vi som bor i området trenger. Og det vi ikke trenger.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg bor på en diger byggeplass. Eller, det er ikke helt sant. Jeg bor i det idylliske og ferdigbygde hjørnet av denne byggeplassen. Men rundt oss, langs turveiene og joggestiene våre, der venner og klassekamerater bor, bygges det. I et helt vanvittig tempo og omfang.

Det bodde knapt mennesker på Ensjø for femten år siden. Når byggeplassen en gang er ferdigstilt, skal det bo flere titalls tusen her. Et helt Tromsø. I det som for noen få, små år siden het «bilbyen» og var preget av gamle industribygg og bilhaller. Nå forsvinner de, en etter en. Flere mål med næringseiendom blir til støv. Det hamres og bankes til den grad at min minste, på tre, har begynt å peke og rope når vi sykler rundt: «En til, pappa. En byggeplass til!». På en halvtimes tur gjennom nærområdet i går kveld gikk vi forbi sju av dem.

Moderne funkis, kapitalistisk brutalisme, effektive bomaskiner. Kall det hva du vil

En hel norsk by av nokså stor størrelse, bygd på høyden av senkapitalismen og uten mer kommunal styring enn absolutt minimum. Høye kasser, flate kasser, kasser med små balkongkviser som stikker ut her og der. Moderne funkis, kapitalistisk brutalisme, effektive bomaskiner. Kall det hva du vil – det er områder som Ensjø som gir næring til det mye omtalte Arkitekturopprøret i sosiale medier.

Om mennesket trenger skjønnhet rundt seg, slik arkitekturopprørerne hevder, er det ikke til Ensjø mennesket bør søke. Eller Hasle, eller Økern. Ulven. Hele Hovinbyen som popper opp på, rundt og mellom motorveier og gamle industritomter øst for sentrum i landets hovedstad bygges på samme vis. Det er ikke vakkert. Biler, tungtransport, støv fra byggeplasser. Det kommer et og annet lite parkdrag snart, langt på overtid. Lenge etter at folk har bosatt seg her, etter at småbarn er blitt skolebarn. Men det er ikke grønt. Det er først og fremst grått.

Vi har ikke nok kunstgressbaner til barna og breddeidretten, det er altfor få restauranter her, og vi som liker å drikke en pils eller flere på bar, har et begrenset tilbud. Ikke får vi nye skoler, heller. Vi er lovet scener og kino. Vi har ikke sett snurten av dem ennå.

Likevel: Jeg liker Ensjø. Å få være en del av byggingen av en helt ny og sentral bydel, av å stå midt oppi det. Jeg liker å se industribygg forsvinne, og å se at betongfundamentet legges for prosjekter med håpløse navn som Tøyentaket, Humlehagen, Lumanders hage. Å se for meg det som kan bli, selv om jeg vet det ferdige resultatet kommer til å skuffe. Forrige gang Oslo lagde en helt ny sentrumsnær bydel, fikk vi murgårdskvartalene og det vakre gatenettet på Torshov. Det får vi ikke her.

Artikkelen fortsetter under videoen

Men vi får NRK. Det kom helt ut av det blå denne uka. Det høres i utgangspunktet ut som en perfekt match. Ensjø trenger innhold, NRK trenger tomt. Nå får vi kanskje alt det som ble lovet da byggeprosjekt her like øst for sentrum startet: Kultur, parkdrag, restauranter. Det kan bli urbant, ja kanskje til og med «naturbant», som det het da prosjektet ble sparket i gang. Selv om jeg ikke aner hva det skulle bety, er denne flyttingen på mange vis en god nyhet for oss som bor i området.

Oslo er sjelden vakrere enn sett fra høyden over Tøyen

Nasjonen får også noe godt ut av NRKs nye beliggenhet: en ny, spektakulær utsikt over Oslo, som vil kunne bli en del av vårt felles bilde av Norge. Det er lett å se for seg at NRK lager sommer-TV fra toppen av sitt nye bygg. Oslo er sjelden vakrere enn sett fra høyden over Tøyen – det er fjord og øyene og hele sentrum og Holmenkollen på en gang.

Det er rett og slett litt vanskelig å være negativ til at NRK kommer til Ensjø. Men jeg merker at jeg klarer det likevel. Det føles litt som en tapt mulighet.

Når NRK først har solgt tomta på Marienlyst, kunne de ha gjort et langt dårligere valg enn Ensjø. Men jeg får det ikke til å gå helt opp at statens egen kringkaster selger indrefileten på toppen av Majorstua for en lavere kvadratmeterpris enn det man betaler for en industritomt lenger øst i byen, klemt inne mellom en tungt trafikkert vei og Gjøvikbanen. Det er også noe som skurrer med at Ferd og tobakksfamilien Andresen er både kjøper og selger når NRK flytter.

Den dårlige følelsen kommer likevel fra et sted nærmere meg selv. For hver sms som tikker inn med gratulasjoner over nyheten om at NRK kommer til oss (det har vært overraskende mange av dem), blir jeg litt mer negativ. Gratulasjonene handler dypest sett om at nå vil boligprisene øke enda litt mer i nærområdet. Vi som bor her blir enda litt «rikere». 100.000 kroner per kvadratmeter? Glemt det! Vi går for 150.000!

Det er fint å flytte NRK fra vest til øst i Oslo. Det er god symbolpolitikk. Men det hadde vært enda finere å flytte NRK til et annet sted på østkanten. Kanskje til Økern, som SV vil. Kanskje lenger ut i Groruddalen, som Senterpartiet vil. Sp vil gjøre NRKs plassering til valgkamp. Selv om det trolig er en kamp mot vindmøller, har Jan Bøhler et poeng når han hevder at Stortinget må få være med å bestemme hvor en av våre viktigste fellesinstitusjoner skal ligge. Hvilket område som skal få drahjelp av at den statlige grena av «den kreative klassen» flytter inn.

Kanskje ville en slik prosess ende med at NRK fortsatt havner på Ensjø. Det er i så fall fint for oss som bor her. Mindre fint for dem som ønsker å flytte hit, eller trenger et ekstra soverom. Og det er slett ikke sikkert at det er det beste for hele byen Oslo.