Kommentar

Påvirkning framfor VM-boikott

Det såkalte Qatar-utvalget har konkludert. Norge må få større reell innflytelse i FIFA og UEFA. Symbolpolitikk er et blindspor.

Av de 14 medlemmene i det utvalget NFF (Norges Fotballforbund) satte ned til «boikott-tinget» 20. juni, sier 12 nei til boikott, to sier ja, mens Tom Høgli og Kjersti Løken Stavrum mener en ny vurdering bør gjøres rett før avspark i november neste år. Det var bare de to supporter-representantene som var uforbeholdent for boikott.

«Som de fleste fotballkamper har idrettsdiplomati et usikkert utfall. I likhet med fotballen er suksess avhengig av grundige forberedelser, kompetanse, god dømmekraft og at man spiller hverandre gode. Utvalget har i sine vurderinger vektlagt betydningen av å foreslå tiltak som påvirker flest mulig til felles handling. Alenegang i idrettsdiplomatiet blir fort redusert til symbolpolitikk», heter det i rapporten.

Sven Mollekleiv har ledet arbeidet i et utvalg som har hatt kort tid og har jobbet mye. De har hatt hele 18 møter i plenum i tillegg til betydelig gruppearbeid. Det er mye fakta som skulle innhentes og evalueres. For det er strid om fakta også, særlig om antall VM-relaterte dødsfall i Qatar. Uavhengig av standpunkt til ja eller nei, er rapporten et godt dokument for dem som vil sette seg inn i saken. Også den separate rapporten fra professor Sigmund Loland om boikott som virkemiddel, bør bli pensum på Norges idrettshøgskole. (Den er det i praksis allerede).

Qatar fikk tildelt VM i 2010 og Norges Fotballforbund uttalte seg da i positive vendinger om tildelingen. Det er utvalget sterkt kritiske til. De har ikke fanget opp noen kritiske signaler fra den daværende NFF-ledelsen før i 2013. I det hele tatt er det prosessen som ga Qatar VM og manglende reaksjon etterpå som mye av rapporten fokuserer på. Hva kan man gjøre med det? Søke større innflytelse i de internasjonale organer.

«For at Norge skal ha legitimitet og kraft i den internasjonale påvirkningen av FIFA, UEFA og andre forbund, mener utvalget det er nødvendig at vi starter med oss selv. Norge ansees for å ha en sterk verdiplattform og et utstrakt internasjonalt bistandsengasjement med støtte fra Utenriksdepartementet. Vi har likevel svært få retningslinjer for hvordan norsk fotball ved forbund, kretser, klubber og ledere skal forholde seg til problemstillinger innen menneskerettigheter. Det vil være av stor verdi å enes om en plattform som hele norsk fotball kan stille seg bak».

Man kommer med 26 konkrete forslag til tiltak og gir sterk ros til fotballandslagene for deres markeringer i forbindelse med de siste landskampene. Men spør samtidig hvorfor spillerne og trenerne har stått alene i dette. Hvor har norsk fotballs øverste ledelse vært?

Onsdag samles styret i Norges Fotballforbund og da skal de også ta diskusjonene om fysisk oppmøte eller digital løsning på det ekstraordinære tinget. Sven Mollekleiv var klar på at NFF må sikre seg størst mulig deltakelse. For han kalte dette en «unik mulighet» og fantastisk at et helt fotballting er satt av til å diskutere menneskerettigheter. Det synes ganske opplagt at det går mot et digitalt ting.

Var det nødvendig av utvalget å komme med en klar anbefaling av ja eller nei til boikott? Man kunne tenke seg at de bare laget et beslutningsgrunnlag. Men det lå i mandatet. Utvalget sier nei til bokott. Men det er fortsatt de som møter opp på NFFs ting som bestemmer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Reidar Sollie

Sportssjef i Dagsavisen.