Kommentar

Republikanernes krig mot Coca Cola

Amerikanske storselskaper står opp i protest mot nye lover som begrenser retten til å stemme. Det får Republikanere til å se rødt.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Bjørn Hansen

Bjørn Hansen (f. 1938) har arbeidet i en årrekke som journalist og utenriksreporter. Han har tidligere jobbet i Arbeiderbladet, og var lenge i NRK etter det. Hansen har vært USA-korrespondent for NRK.

Absurditetene i det amerikanske samfunn kjenner ingen grenser. Hva med denne?: «Firmaer må ikke blande seg inn i politikk». Sitat fra republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell.

Men hva annet er det amerikanske firmaer gjør, spesielt de store og mektige? Amerikansk politikk, særlig på det føderale plan, er så gjennomtrukket av dollar og lobbyisme at det dreier seg om en finansiell hengemyr der kommersielle drukningskandidater blir reddet av politiske venner på Capitol Hill, basert på vennskap oljet med økonomiske bidrag.

Bare ett kjent eksempel: I 1999 overtalte Hillary Clinton sin mann, presidenten, til å legge ned veto mot en ny lov som ga kredittkortselskapene på Wall Street anledning til å slå kundene konkurs for den minste forsømmelse, for eksempel forsinkede innbetalinger på grunn av arbeidsledighet eller sykdom. Presidenten stanset loven. To år senere ble Hillary Clinton valgt inn i Senatet. Lovforslaget kom opp på ny, og ble vedtatt, denne gang med George W. Bush som president, og med Hillary Clintons stemme. Hun hadde i mellomtiden fått fete dollarbidrag til sin valgkamp fra Wall Street. Finnes der en sammenheng, eller ikke?

Mens man i flere tiår ikke kunne motta direkte valgkampbidrag fra kommersielle selskaper eller fagforbund (reglene inneholdt mange og store smutthull etter hvert), ble pengeslusene åpnet opp av den konservative Høyesterett i 2010, med det resultat at penger fra selskaper og firmaer er blitt totalt dominerende i amerikansk valgkamp, både i delstatene og føderalt.

Så hvorfor denne advarende pekefinger fra McConnell mot firmaers innblanding i politikk? Hvis det finnes noen som har basert sitt politiske liv på dundyner av dollar, så er det McConnell og hans republikanere.

Svaret ligger i Georgia. Der har det republikanske flertallet i delstatsforsamlingen vedtatt en ny lov med meget omfattende begrensninger i den fysiske adgangen til å stemme, alle med sikte på å svekke valgdeltakelsen blant minoriteter, afroamerikanere især. Guvernøren, også republikaner, har signert loven, som dermed trer i kraft, i hvert fall inntil videre.

Loven er et så usminket angrep på demokratiske grunnprinsipper at reaksjonene ikke har latt vente på seg. Og de har kommet fra hold som republikanerne neppe hadde forestilt seg. Fremst i rekken står det mest erkeamerikanske selskap med opprinnelse og hovedkvarter i Atlanta – Coca-Cola:

«La meg være krystallklar og utvetydig. Denne loven er uakseptabel.» Det sier konsernsjefen James Quincey. Han får følge av sin kollega i det store flyselskapet Delta, Ed Bastian: « … den vedtatte loven er uakseptabel og i strid med Deltas grunnverdier». I tillegg har den mektige Major League Baseball trukket sitt All-Star Game ut av Georgia i juli. Slikt svir i et land der baseball har samme nasjonale glorie som langrenn i Norge.

Det er disse uttalelsene som har fått ledende republikanere til å gå fra konseptene med voldsomme verbale angrep og trusler mot firmaer og baseball-ledelsen. Men å erklære krig mot Coca-Cola og baseball er ikke det aller lureste man gjør i USA. Selvsagt er det ikke bare idealistiske motiver bak protestene mot valgloven. Selskapene har noe som heter ansatte og kunder, og ikke minst baseball har stjernespillere og publikum som vil bli rammet av valgloven.

Slike interesser veier mye tyngre enn hensynet til et parti som forsøker å skru samfunnsforholdene 60 år tilbake i tid, da de såkalte Jim Crow-lovene bestemte hvem som kunne stemme i de aller fleste sørstatene. Den nye loven i Georgia, sammen med lovforslag i mer enn 40 andre amerikanske delstater, tar sikte på å redusere valgdeltakelsen blant minoriteter ved en rekke inngrep: Innsnevret adgang til å forhåndsstemme, spesielle og for mange også kostbare identitetskort, nedleggelse av valglokaler i områder med tett minoritetsbefolkning, kortere åpningstid i valglokalene på selve valgdagen, i alt 16 forskjellige tiltak av denne type. Det skal til og med bli straffbart å forsyne velgere som venter timevis i kø i stekende sol med vann og en matbit.

Republikanernes trusler om «alvorlige konsekvenser» (McConnell) og om ikke å kjøpe selskapenes produkter (Donald Trump), har falt pladask til jorden. Over hele USA melder store og innflytelsesrike firmaer sin interesse for å delta i protestene mot de nye Jim Crow-lovene. Her dreier det seg om selskaper som selger sine varer og tjenester over hele USA tvers over alle delstatsgrenser. Årsaken er at delstater med republikansk flertall og guvernør er inne i samme prosess som Georgia. Hittil er det registrert 361 republikanske lovforslag (hovedsakelig i delstater med republikansk flertall) som alle tar sikte på å hindre større valgdeltakelse fra minoriteter, en valgoppslutning som satte ny rekord i 2020.

Lørdag 10. april var mer enn ett hundre toppsjefer for ulike firmaer samlet til en digital konferanse der de drøftet hvordan de skal bekjempe valglovene. Her deltok sjefene for flyselskaper som Delta, American og United, dessuten Starbucks, Linkedln, Levi Strauss, American Express og titalls andre ikoniske USA-selskaper. Blant tiltakene som ble drøftet var å holde tilbake donasjoner til politikere som støtter disse valglovene, og kanskje suspendere investeringer i delstater som vedtar diskriminerende valglover.

Videokonferansen fattet selvsagt ingen beslutninger, slikt sitter dypt inne i det enkelte selskap. Men den svære deltakelsen fra noen av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike selskaper i landet sender et illevarslende signal til det republikanske partiet. Selv om bare en brøkdel av mulige tiltak skulle bli satt ut i livet blir det republikanske partiet alvorlig rammet bare halvannet år før neste kongressvalg og serier av delstatsvalg.

Valget for et halvt år siden markerte et politisk tidsskille.

—  

Bak republikanernes forsøk på å bringe en dyster og rasediskriminerende fortid tilbake, ligger en demografisk fremtidsangst. Om en generasjon vil hvit etnisitet være i mindretall i USA, dagens minoriteter vil samlet utgjøre flertallet. For et parti som i sterk grad spiller på hvithet som sitt politiske ethos, skaper det angstfornemmelser som overskygger all fornuftig tenkning. Donald Trump, som fortsatt er partiets dominerende skikkelse fra eksil på sitt napoleonske Elba i Florida, har maktet å pervertere Abraham Lincolns Grand Old Party til en samling av fryktsomme gamle menn som er villig til å bruke alle tilgjengelige metoder for å hindre grupper av egne landsmenn til å utøve sine demokratiske rettigheter.

Når partiet nå møter motstand fra sin tradisjonelle allierte, big business, slår stemningen over i et angstbitersk raseri. Det hjelper partiet lite. Sannheten er at valget for et halvt år siden markerte et politisk tidsskille, der forsøk på å bringe fortiden tilbake vil møte stadig sterkere motstand i et samfunn som raskt beveger seg mot fremtiden.