Ekspertenes råd mot kjærlighetssorg: – Man kan være klar for et nytt forhold ganske raskt

Det er noe allment over kjærlighetssorgen. Uansett hvilken form den tar, kan den oppleves som livets største krise, og fullstendig vippe oss av pinnen. Og de aller færreste slipper jo helt unna: Så hvorfor vet vi ikke mer om hvordan vi skal kvitte oss med den?

Dagsavisen har snakket med ekspertene Frode Thuen, Sissel Gran og Frøydis Lilledalen om nettopp kjærlighetssorg.

[ Jeg har sveipet til tomlene ble slitne, men sitter her, like singel som før ]

Vi kan for lite

Psykolog, forsker og spaltist i Aftenposten, Thuen, mener vi lærer altfor lite om hvordan vi skal håndtere vanskelige følelser. Inkludert kjærlighetssorg.

– Skolen har ikke et særlig tilbud rundt det, og i noen familier er det ikke lov å snakke om følelser. Hvis det er tilfelle, kan man risikere å aldri lære seg det. Jeg kaller det emosjonstrening: å gjenkjenne, forstå og håndtere følelser som dukker opp.

Thuen tror grunnen til at kjærlighetssorg oppleves så forferdelig, er at den rokker ved det han kaller grunnfjellet vårt. Vi mister ikke bare en kjæreste, vi mister den spesielle alliansen som har vært så viktig oss.

– I det kan man begynne å tvile på seg selv. Det kan virke inn på den grunnleggende troen på at man skal få et godt liv.

[ Anmeldelse av «I godt selskap»: Kynisk i kjærlighet  ]

Når kan man gå videre?

Det er ikke alltid det like lett å vite når man er ferdig med sorgen, og klar for å møte en ny. Hvor fort er det egentlig lov å se fremover?

Det viktigste er hvordan man jobber med egne følelser, ifølge Thuen.

– Hvis man bruker tid på å forstå hva man kan lære av dette – da kan man være klar til å gå i et nytt forhold ganske raskt, kanskje etter en måned eller to. Hvis man ikke gjør den jobben, så kan det gå så lang tid som helst, hvor man risikerer å velge samme partner om igjen, eller gjøre de samme feilene.

Psykologspesialist og parterapeut Frøydis Lilledalen mener derimot at man skal passe seg for å gå for raskt inn i selvransakelsen.

– Det kan være både sunt og klokt å stille seg spørsmål som; «hvorfor gikk det galt?». Men hvis man stiller dem i sorgens akuttfase, vil man nesten alltid ende opp med å klandre seg selv.

Hun tror en annen fare, er å velge den første, men ikke beste.

– Spør deg selv, hva er grunnen til at jeg ønsker dette forholdet? Trenger jeg bekreftelsen, mer enn mennesket som gir den?

[ Professor: – Det er ganske tydelig nå, at en kan leve et helt voksent liv uten å bli berørt av noen ]

Verre enn kjærlighetssorg

Nøyaktig hvor lang tid det tar før man er over noen, vil ingen av psykologene gi svaret på. Men det finnes former for kjærlighetssorg som sitter lenger i enn andre. Det har parterapeut Sissel Gran sett med egne øyne.

– Jeg møtte mennesker som satt fast i noe jeg ikke kunne begripe hva var for noe. De kalte det forelskelse og lidenskap, men jeg syntes det var mye verre enn det.

Gran endte opp med å gi det navnet «romantisk hekt». Det kan dreie seg om folk man ikke hadde vært sammen med en gang: men som stadig kommer og går i livet ditt.

– Det er en nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet.

En hekt er vanskeligere å bli kvitt, fordi den næres av et desperat og standhaftig håp. Gran omtaler den man blir hektet på, som «den tilbedte».

– Du kan komme til å fortsette å håpe forferdelig lenge, for hektet er etablert gjennom uforutsigbarhet. «Den tilbedte» tar deg inn og ut av fryseboksen. Og sånn holdes man på kroken.

Det finnes to veier ut av et hekt, ifølge Gran.

– Du må kverke ditt eget håp. Nekte deg selv å følge med på den tilbedte, eller svare på meldinger. Eller så må den tilbedte være så vennlig å avvise deg fullt og helt, ikke gi deg smuler med ujevne mellomrom.

[ Det er litt som å spise smågodt. De fine fargene lokker meg, men så kommer kvalmen ]

Tegn til tilfriskning

Gran tror veien ut av kjærlighetssorg er å tillate seg selv å være helt knust.

– Det fineste man kan gjøre for seg selv er å tillate seg å være fryktelig lei seg. Aksepter din egen følelse. Og så er det viktig å si til seg selv at den tanken jeg har nå, om at dette ikke kommer til å gå over: det er feil. Dette er ingen permanent følelse.

Hun oppfordrer også til å rose seg selv, over at man har evnen til kjærlighet og hengivenhet.

– I stedet for å tenke «jeg skal aldri risikere noe mer jeg». Det er en veldig trist leveregel.

Selv om det ikke finnes en gitt tid før det går over, tror hun det er ett tydelig tegn på at du er på bedringens vei.

– Den første morgenen du våkner, og ikke øyeblikkelig tenker på han eller henne. Da er du faktisk på vei ut av det.