Den viktigste erfaringen er at Grunnloven må følges. Derfor må smittevernloven forbedres slik at regjeringen handler i tråd med loven over alle lover. Dette er noe av det grunnleggende vi kan lese ut av den tykke rapporten fra den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen. Her får regjeringen krass kritikk for at den ikke var godt nok forberedt da landet ble stengt ned i fjor.
Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som med størst sannsynlighet ville kunne ramme oss med alvorlige konsekvenser. Men regjeringen var ikke forberedt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hadde lenge advart. Og i rapporten «Når krisen inntreffer» sommeren 2019 sto en pandemi øverst på lista over farer som truer.
[ Jonas snublet på målstreken ]
Koronakommisjonens ferske rapport gir et godt grunnlag for å lære. Dette vil bli tema når regjeringen og Stortinget tar tak i kommisjonens rapport. Men det synes allerede klart at det viktigste er å endre smittevernloven slik at politikerne kan handle i tråd med Grunnlovens tekst og intensjon ved neste krise. Kommisjonen slår blant annet fast at smitteverntiltakene 12. mars 2020 burde ha blitt vedtatt av regjeringen, og ikke av helsedirektør Bjørn Guldvog.
En pandemi sto øverst på lista over farer som truer.
Smittevernloven gir riktignok Helsedirektoratet vide fullmakter, men regjeringen hadde tid nok til å behandle saken. Loven må selvsagt gi mulighet for å handle raskt, men det må ikke være tvil om at det er regjeringen som har ansvaret. Her bør det lages et skille mellom kortvarige tiltak og innstramminger som går over flere måneder. Forholdet mellom statens og kommunenes ansvar må også klargjøres bedre. Det er en styrke at kommunene, med sin lokale kunnskap, beslutter hvilke lokale smitteverntiltak som iverksettes, men erfaringen fra pandemien viser at det er behov for nasjonalt fattede tiltak for hele eller deler av landet.
[ Hard kritikk fra koronakommisjonen ]
Smittevernloven har en paragraf som i realiteten gir regjeringen blankofullmakt til å fravike lover også i fredstid. Forholdet til menneskerettighetene og Grunnloven ble ikke vurdert da regjeringen innførte forbud mot å reise til egen hytte utenfor kommunen. Heller ikke reglene for karantene og isolasjon ble satt opp mot menneskerettighetene. Disse eksemplene viser at regjeringens «blankofullmakt» bør revideres slik at den får noe mer begrenset rekkevidde.
I starten på pandemien forsikret regjeringen seg altså ikke om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene. Dette er en alvorlig innvending. Det er nemlig i krisesituasjoner at risikoen er størst for at Grunnloven og menneskerettighetene blir brutt, og at innbyggernes rettigheter dermed blir krenket. Denne ryggmargsrefleksen var dessverre ikke til stede hos statsminister Erna Solberg og hennes statsråder.