Kommentar

Jonas snublet på målstreken

Aps landsmøte ble avsluttet av en partiledelse som skapte full forvirring om partiets abortvedtak.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen

Hva har Arbeiderpartiet egentlig vedtatt når det gjelder abort? Før landsmøtet var alle forberedt på en kampvotering, der delegatene skulle svare ja eller nei på følgende spørsmål: Skal kvinner få rett til selvbestemt abort helt fram til uke 18 i svangerskapet? En slik votering ville sannsynligvis endt med et historisk, men knapt flertall for 18 uker.

Det skjedde aldri. I stedet satt redaksjonskomiteen og jobbet utover fredag kveld. Til slutt kom de fram til et kompromiss som både partileder Jonas Gahr Støre og AUF kunne godta. Da var løpet kjørt for dem som hadde ønsket å gå enda lenger. Støre har hele tiden nølt og ikke ønsket et 18-ukersvedtak. AUF hadde fått jobben som pådrivere for det motsatte standpunktet i redaksjonskomiteen. Men flere kilder sier de er frustrerte over at ungdomsorganisasjonen i stedet for abort til uke 18 prioriterte kampen om iskanten og et atomvåpenforbud. AUF tapte begge disse sakene klart da landsmøtet voterte.

Kompromissvedtaket lyder slik: «Arbeiderpartiet vil avvikle nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og 18 og utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning mellom uke 12 og 18. Kvinnens selvbestemmelse skal sikres». De aller fleste som leste disse to setningene, forsto det slik at Ap nå har vedtatt selvbestemt abort til uke 18. Vedtaket ble kalt historisk. Det er en korrekt betegnelse. Det er på høy tid at nemndene fjernes – uten at de erstattes med en annen portvoktermekanisme. En kvinne kan selv bestemme over sin egen kropp, og om hun vil bære fram et barn eller ikke, også etter den 12. uka i svangerskapet. Det er godt mulig det sitter mange reflekterte og hyggelige mennesker i de ulike nemndene. Det er ikke poenget. Det er selve systemet som er ydmykende, umyndiggjørende og gammeldags.

Det var altså jubel og hurrastemning bant feminister i og utenfor Arbeiderpartiet natt til lørdag. Men så ble det formiddag. Aps partiledelse skulle ha pressekonferanse. Det ble full forvirring. Jonas Gahr Støre snakket seg lenger og lenger bort fra vedtaket, og inn i et uklart landskap nærmere sitt eget, opprinnelige standpunkt, der nøkkelordet fra landsmøtevedtaket var «utrede». Spørsmålene ble flere og flere, og skarpere og skarpere. Også nestleder Hadia Tajik skapte usikkerhet da hun snakket om at det skulle være «selvbestemt abort» fram til uke 12, og «ordningen man vil få» etter uke 12. Altså noe annet enn selvbestemt abort. Begge to nektet – på direkte spørsmål – å svare et tydelig «ja» eller «nei» på om Ap nå hadde gått inn for selvbestemt abort fram til uke 18.

Hvilken ordning tenkte Ap-toppene på? Kvinnen skulle ha siste ord, forsikret Støre. Ja vel. Men skal denne rådgivningen være frivillig eller obligatorisk? Etter flere runder med spørsmål fra journalister og kommentatorer ville ikke partilederen utelukke en obligatorisk rådgivning. Det skal utredes. Det vil i så fall ligne veldig på det abortmotstandere har foreslått tidligere for abort før uke 12 – til skarpe og høylytte protester fra et samlet Ap.

Enten bestemmer en kvinne over sin egen kropp, eller så gjør hun det ikke.

—  

Etter pressekonferansen var ikke folk i Ap nådige. Seansen ble betegnet som et åpent seminar, pinlig, en dårlig forberedt partiledelse, Jonas på sitt verste, og et forsøk på å ri to hester. «Jeg håper folk var ute på tur og ikke så pressekonferansen», lød ett hjertesukk.

Etter pressekonferansen skal Støre ha fått streng beskjed fra partifeller om å rydde opp. De ba om en tydelig presisering under oppsummeringen av landsmøtet lørdag ettermiddag, slik at den unødvendige usikkerheten om vedtaket ble ryddet bort. Det rådet fulgte ikke Støre.

Prinsippet om selvbestemmelse er dårlig egnet for kompromiss. Enten bestemmer en kvinne over sin egen kropp, eller så gjør hun det ikke. Det hadde vært bedre om Ap hadde votert over dette spørsmålet, slik de gjorde med rusreformen. Da ville det kommet tydelig fram hvor flertallet lå, og landsmøtet hadde endt med et tydelig vedtak.

«Nå er det vanlige folks tur», har delegatene gjentatt og gjentatt gjennom landsmøtet. Etter tre dager føles det som om innleggene som ikke inneholder disse seks ordene, kan telles på én hånd. Partiledelsen burde vært like krystallklare på abort til uke 18: Nå er det vanlige kvinnfolks tur.