Koronakommisjonen med hard kritikk: Regjeringen var ikke forberedt

Av Marius Helge Larsen og Eirik Husøy

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Dette har vært fremhevet lenge, og gjentatte ganger i inn- og utland, sa koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland da han la fram sin rapport onsdag.

Han viser til at det senest ble påpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) senhøsten i 2019, altså bare måneder før pandemien slo inn.

– Vi mener det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da corid-19-pandemien kom, sa Kvinnsland.

– Vi mener det ikke var beredskap for omfattende smitteverntiltak. Smittevernloven gir muligheter gir mulighet til å stenge ned store deler av samfunnet. Regjeringen var likevel ikke forberedt på å bruke slike tiltak, sier Kvinnsland.

Han sier kommisjonen verken fant planscenarioer, øvrige planer, eller at man hadde øvet på de faktiske scenarioene.

[ Byrådet: Man kan ikke snakke om en reell gjenåpning av Norge før Oslo er fullvaksinert ]

Lagrene nesten tomme for smittevernutstyr

Kommisjonen har gransket myndighetenes håndtering av pandemien.

De konkluderer med at håndteringen samlet sett har vært god. Etter et år med pandemi er Norge blant landene i Europa som har lavest dødelighet og som er minst rammet økonomisk, slår kommisjonen fast.

I en krevende situasjon for landet har myndighetene omstilt seg raskt og tatt beslutninger som har vært avgjørende for hvordan krisen har utviklet seg, konkluderer kommisjonen. Samtidig kunne ikke myndighetene ha lykkes hvis ikke befolkningen hadde sluttet opp om smitteverntiltakene.

Men kommisjonen slår også fast at det finnes flere kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen.

De trekker blant annet fram stor mangel på smittevernutstyr i den tidlige fasen av pandemien.

– Regjeringen visste at det med stor sannsynlighet ville være vanskelig å skaffe smittevernutstyr ved en pandemi. Likevel var lagrene nærmest tomme, sa Kvinnsland.

Mulig grunnlovsbrudd

Kommisjonen påpeker også positive sider ved håndteringen. Blant annet at myndighetene handlet raskt da smitten begynte å spre seg for alvor i mars i fjor.

– Faktisk var det vel slik i mars 2020 at vi hadde den høyeste smittetetthet i de nordiske landene. Så det var absolutt grunn til å gjøre noe, sa Kvinnsland.

Samtidig påpeker kommisjonen at måten det ble gjort på, nemlig at beslutningen ble tatt av Helsedirektoratet, kan være i strid med Grunnloven.

– Vi er vel tett på å mene det. Beslutninger av store nasjonale konsekvenser skal fattes av Kongen i statsråd, sa Kvinnsland.

Større tidspress enn nødvendig

Kommisjonen mener videre at det var riktig å stenge ned 12. mars i fjor, men at tidspresset ble større enn nødvendig. Det var lite kunnskap om effekten av de inngripende tiltakene og stor usikkerhet om hvor utbredt smitten var.

– På det tidspunktet (12. mars) fantes det lite kunnskap om effekten av smitteverntiltak og det var stor usikkerhet om smittesituasjonen. Vurderingen vår er at det var riktig å ta en beslutning framfor å vente på mer kunnskap, sa koronakommisjonens leder på onsdagens pressekonferanse.

Selv om kommisjonen mener det var riktig å sette inn tiltak, mener Kvinnsland at tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– Folkehelseinstituttet varslet i slutten av januar om at epidemien ville komme til Norge, sa han.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, sier Kvinnsland.

– Vi mener direktoratet hadde hatt tid til å hente inn kompetanse fra andre sektorer og forberede tiltak. Prosessen og vurderingene fram til beslutningen om å sette inn «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» er ikke dokumentert skriftlig, fortsatte Kvinnsland.

Kommisjonen konkluderer også med at ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI har framstått som uklar under håndteringen av pandemien.

Ingen plan for å stoppe importsmitte

Regjeringen manglet også en plan for å stoppe importsmitte høsten 2020, ifølge koronakommisjonen.

Sommeren og høsten i fjor ble det gjort unntak fra innreise- og karanteneregler for utenlandske arbeidere. Ordningen med at arbeidsreisende kunne teste seg som alternativ til karantene, var basert på at arbeidsgiverne skulle organisere, gjennomføre og finansiere testingen.

I tillegg hadde arbeidsgiverne ansvar for smitteverntiltak og for at boforholdene tilfredsstilte krav til karantene. Det var overbelastede kommuner som hadde ansvar for å føre tilsyn med at kravene ble fulgt.

– Regjeringen lagde regler for arbeidsreisende uten gode systemer for å kontrollere at de ble fulgt, sier kommisjonsleder Kvinnsland.

Da regjeringen innførte strengere grensekontroll mot slutten av 2020, hadde de ikke verktøy for å gjennomføre den. Registreringer av reiser over grensen foregikk i starten med penn og papir.

Fortsetter arbeidet

Regjeringen fortalte onsdag at de ønsker at koronakommisjonen fortsetter arbeidet til pandemien er over.

Så godt som alle medlemmene har takket ja til å fortsette arbeidet.

– Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi er bedre forberedt neste gang noe skjer, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fikk overlevert koronakommisjonens rapport onsdag.

---

De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport

• Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
• Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
• Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
• Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
• Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
• Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
• I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
• Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
• Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
• Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
• Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
• Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
• Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
• Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
• Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
• De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
• Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

---