Kommentar

Selvforskyldt boligmangel

Spalta «Perspektiv»: Det er ikke mangel på politikk som gir mangel på boliger.

Vi er alle enige om at vi ønsker en mangfoldig og inkluderende by, der de som jobber her også skal ha mulighet til å bo her. Vi har fått en egen sykepleierindeks som viser hvor få boliger som er tilgjengelig for en nyutdannet sykepleier vi faktisk har behov for og gjerne vil at både skal bo og jobbe i Oslo.

Men det er ikke mangel på politikk som gjør at det er mangel på boliger og et ekskluderende boligmarked i Oslo. Boligkrisen i Oslo er faktisk politisk skapt.

Det reguleres for lite, bygges for lite og leilighetene som bygges er for lite egnet.

Les også: Slik vil Obos samarbeide med byrådet om boligbyggingen (+)

Nesten halvparten av Oslos befolkning bor alene. Likevel vedtok politikerne i Oslo en leilighetsnorm i 2007 som begrenser hvor mange små leiligheter man kan bygge i bydelene Gamle Oslo, Sagene, St. Hanshaugen og Grünerløkka.

Ingen leiligheter kan være på mindre enn 35 kvadrat, maks 35 prosent av leilighetene som bygges kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter, og minst 40 prosent må være over 80 kvadratmeter.

Og så lurer man på hvorfor ikke unge kommer inn på boligmarkedet.

Det som kunne vært innstegsleiligheter i attraktive boområder for unge, blir ikke bygget. Det nederste steget på boligstigen mangler. Og det er politikerne, ikke markedet, som har bestemt dette.

Utbyggerne står klare til å bygge eller bygge om i Oslo sentrum. Men de får ikke bygge slik de vil eller der de vil. Det er med andre ord ikke markedet som rår, men en villet boligpolitikk som regulerer hvem som får bygge hvor og hvordan. Dette skyver unge og sårbare grupper ut av boligmarkedet.

Som vanlig ligger det gode intensjoner bak.

Man ønsket å forhindre trangboddhet og dårlige levekår i Oslo, særlig øst i indre by. Resultatet er det motsatte. Ikke bare blir unge og sårbare skjøvet ut, de blir skjøvet ut til dyrere, dårligere og risikable bosituasjoner. I stedet for å eie egen leilighet på 20 kvadratmeter, leier de mindre hybler eller bor i bokollektiv med fremmede.

Min egen søster oppdaget at mannen hun leide av overnattet i kjellerboden når han var i Oslo og låste seg inn hos henne når hun ikke var hjemme. Hun hadde fått leie den uten depositum. Prisen ble betalt gjennom utrygghet, og endte med at hun flyttet ut på dagen, sendte det hun eide på lager, og ble sofagjest hos en venninne.

Godt vi skal forhindre trangboddhet, da.

Debatt: «Det er som å be tusen folk på middag og kun ha én fisk å servere»

Jeg skal ikke skylde på byrådet i Oslo for at det finnes kjipe folk på boligmarkedet, men det finnes en løsning på boligkrisen. Det er å regulere mer og bygge mer.

Det reguleres ikke nok i Oslo til å møte behovet, og det bygges for lite der folk faktisk vil bo. Å skylde på markedet for et problem som helt og holdent er politisk skapt, er fullstendig ansvarsfraskriving.

Beregninger viser at det bør reguleres og bygges rundt 4000 boliger i året for å møte etterspørselen.

Med unntak av da hele Gjersrud–Stensrud ble regulert i et jafs i 2016, et boligprosjekt der det ennå ikke er vedtatt noen planer for kollektivutbygging og som ligger langt frem i tid, så har byrådet regulert altfor få boliger de siste årene. De snakker om en tredje boligsektor, priskontroll og innføring av en ny særskatt på sekundærboliger, men det blir jo ikke flere leiligheter av det.

Uten skam skylder de på markedet og utbyggere, men nevner ikke at de i 2018 kun regulerte opp 810 boligenheter. Men byrådet får sende de nyutdanna sykepleierne med flyttelasset til Gjersrud–Stensrud, da. De kommer til å bo i pappesker, bokstavelig talt, de neste tiårene, for området er langt fra bygget ut.

Venstresida legger altså absurd nok skylda på et ukontrollert marked, når det motsatte beviselig er tilfelle. Leilighetsnormen er politisk bestemt. Hvor mange tomter som reguleres er politisk bestemt. Hvor tomtene skal reguleres er politisk bestemt. Når det skal bygges er politisk bestemt.

Bygging av nødvendig infrastruktur, likeså.

Dagsavisen mener: «Det vil bli dramatisk. Likevel virker politikerne handlingslammet»

Men venstresida skal reparere et overkontrollert boligmarked, med enda flere reguleringer, under nytalen «sosial boligpolitikk». Men det blir ikke flere boliger av priskontroll, eiendomsskatt, ny særskatt på sekundærboliger eller at kommunen kjøper eksisterende leiligheter.

Det blir bare flere boliger av å regulere mer og bygge flere. Og da gjerne mindre leiligheter i sentrale områder med eksisterende infrastruktur som kan gi mange første steg inn i boligmarkedet.

Mer fra Dagsavisen