Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Kommentar
Skurrende slottssignaler
Mette-Marit har hatt sosial omgang med en dømt overgriper og menneskehandler. Kronen må ha glidd ned over gangsynet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Kongefamilien har nå bodd i Norge i over 100 år. Kong Harald virker godt assimilert med intuitiv forståelse av det norske. Men det er på tide at resten av huset hans lærer seg norsk kultur.
At de kjenner sin plass og formål. Hvis ikke, har kongefamilien rett og slett ingen funksjon som forbilder og samlingspunkt.
Det var Dagens Næringsliv som først skrev om møtene mellom kronprinsesse Mette-Marit og den avdøde milliardæren Jeffrey Epstein.
Mette-Marit møtte Epstein ved flere anledninger mellom 2011 og 2013. Da var Epstein dømt for flere forhold. For kjøp av seksuelle tjenester og for overgrep mot tenåringer.
Politiet i Palm Beach, Florida, begynte å etterforske milliardæren i 2005 etter at moren til en 14 år gammel jente hadde slått alarm.
New York Times’ detaljerte omtaler av overgrepene og jentenes alder, er sjokkerende lesing. Han ble i 2008 dømt for to forhold, men etterforskerne identifiserte i alt 36 jenter som Epstein hadde misbrukt.
Epsteins finansielle muskler kjøpte ham de beste advokatene.
Dommen var kontroversielt mild, soningen ble utført under særs milde omstendigheter, og det er spekulert mye i klassejustis, og etter 13 måneder var han igjen en fri mann. Fem måneder før tida.
Les også: Dette er skandale-mogulen Mette-Marit møtte
«Saken har vært skadelig for Mr. Epstein rykte», skrev New York Times lakonisk. Dette hindret ikke Mette-Marit fra å pleie omgang med ham bare relativt kort tid etter.
Til tross for Epstein lave profil, var saken mot ham alt annet. Flere private søksmål fulgte fra 2014. I juli i år ble han på nytt arrestert.
For mer av det samme: Overgrep mot mindreårige jenter og sexkjøp. Måneden etter ble han funnet død i fengsel.
«Jeg burde undersøkt Epsteins fortid nærmere, og beklager at jeg ikke gjorde det», sa Mette-Marit via sine PR-folk mandag til sitt forsvar. Det er tomme ord. Slottet vil ikke komme med ytterligere opplysninger om møtene.
Politisk redaktør i DN Kjetil Alstadheim undret i sin omtale av Mette-Marits møter med Epstein på om «de ikke har Google på slottet».
Dette spørsmålet er det all grunn til å stille seg bak. Det er nemlig sveiseblindt av en kommende norsk dronning å omgås en mann med en slik historie.
Les også: Kvinnen som anklager prins Andrew, ber om britenes støtte
Alle i Epsteins sjikt i overklassemiljøet i New York eller i USA for øvrig må ha visst om mannens pinefulle CV, og den har ligget åpent tilgjengelig på nett.
At ingen i kronprinsessens følge, enten det er hoffet eller sikkerhetsfolk i PST eller politiet, ikke har kjent til denne fullt offentlige overgrepsskandalen, er utrolig.
Alternativet er riktignok verre. At Mette-Marit faktisk har visst, men ikke tatt stilling eller relativisert dommen. Latt seg lede med i og av et miljø svært fjernt fra den norske virkeligheten hun skal tjene.
Det er samme Epstein som prins Andrew nå fossror vekk fra. Uten å komme av flekken. Andrew endte sin kontakt med Epstein i 2010. Tre år før HKH Mette-Marit hadde sitt siste møte.
Mette-Marits Epstein-møter kunne man kanskje sett mellom fingrene med og latt tvilen om hva hun visste komme henne til gode, hvis de ikke hadde føyd seg inn i et mønster, inn i en rekke av feilvurderinger fra det holdet.
Deler av kongefamilien trekkes mot et lys som reflekterer svært dårlig på dem.
Kronprinsesse Mette-Marits intime vennskap med Hollywood-stjerner, hennes valg av kjoler og vesker i en galaktisk prisklasse, bringer henne og kongefamilien bare lenger og lenger unna det norske folket.
Å bære en Hermes-veske til 64.000 kroner under et besøk hos FN i Genève, vitner om mangel på refleksjon om egen rolle. På svak dømmekraft.
Sommeren 2015 var kronprinsparet på ferie i Middelhavet på en yacht det kostet to millioner i uka å leie. Kronprinsen hevdet de var invitert av en av eierne.
Finansavisen skrev at båten var eid av en amerikansk milliardær. Dagbladet pirket i saken da ferien ikke sto på slottets gaveliste, og fikk følgende svar fra slottets kommunikasjonssjef: «Det er ingen uheldig binding».
Svaret på hva som er heldig og ikke, ligger reelt hos publikum, det norske folket.
Slottets tidligere soussjef Carl-Erik Grimstad pekte etter cruiset på parets doble standarder ved offentlig å «tale de svakes sak» mens de selv «velter seg i luksus».
«Jo større grad de markedsfører seg som de svakes forsvarere, jo større blir fallhøyden når man står overfor integritetstap som ved denne saken», sa Grimstad, som i dag sitter på Stortinget for Venstre.
I høst begynte arveprinsesse Ingrid Alexandra på skole i Oslo sentrum. Hun ville ta det siste året på videregående i den offentlige skolen.
Det valget kom for sent, etter fem år på privatskole i Bærum. Hvert skoleår på Oslo International School koster 224.000 kroner. Bruddet med den offentlige fellesskolen, var også et brudd på kontrakten med det norske folk. Kongehusets folkelighet har alltid vært viktig for dets posisjon.
Les også: «Prins Andrew minnet oss på hva slags søplete menneske du kan bli av å menge deg med fiffen»
Symbolikk har stor betydning for et kongehus. Hvor de går på skole, hvem de tilbringer tid med, hvilke vesker de bærer, har betydning. Og i et konstitusjonelt monarki er det heller ingen privatsak.
Det norske folk betaler regningene deres. Kong Haralds hus er i dag på vei i feil retning. Avstanden mellom hoff og folk er for stor.
