Gi meg flere jenter i gul regnfrakk

Aldri har helsesykepleierne på norske skoler hatt mer fylte timebøker. Unge jenter står og banker på døra og vil snakke med helsesykepleier om livet og hvordan de har det. Et psykisk helsedrama som hele landets offentlig ansatte som jobber med ungdom, må forholde seg til.

Det er et enormt behov for å få snakket ut. Om alt fra selvskading, vennepress, kroppspress, utpressing på snap og utenforskap generelt. For jenter går av og til inn i en ufordragelig jenterolle, full av erting, tilsidesetting av bestevenninna, og blir med på mobbing for å bli likt av nye, mer tøffere venner.

Som fører til at jentene føler de ikke passer inn. De føler seg annerledes, de føler de ikke strekker til. Problemer vi voksne kan avfeie med at sånn er det å være ungdom og da særlig jente, siden det som regel er dem som vil snakke.

Jenter blir oppdratt til å være stille, oppføre seg ordentlig, ikke ta plass og skjerpe seg. De får ros når de er flinke og omsorgsfulle.

Universitetet i Stavanger gjorde en studie i 2017 som viste at jenter og gutter i barnehager får ulik oppmerksomhet. «Mens gutter fikk kjapp respons når de ba om hjelp, måtte jentene vente på tur og vise tålmodighet. Videre forsterket personalet jenter på omsorgsoppgaver, og det var helst de som ble bedt om å hjelpe til da de minste barna skulle kle av og på seg.»

Jenter skjerper seg derfor fra de er små. De får et inntrykk av at de skal få til alt. De velger seg også alt. I stedet for å velge seg bare ett fag og én idrett, velger de å bli best i alle fag, i alle idretter og sikkert også i alle instrumenter. Jenter er et helt korps og et håndballag i én kropp.

De vil være gode søsken, gode barnebarn, gode elever, de skal være gode i ekstrajobben sin og gode døtre. Jeg sier ikke at gutter ikke føler på samme type press.

De er absolutt også i faresonen. Men vi må finne ut av jenteproblemet vårt. Jeg blir gal av at vi ikke får jenter til å slutte å legge press på seg selv. Og alle vet at det starter tidlig.

I den barnehagen jeg har mine barn, er de helt bevisst på at gutter og jenter skal få like mye oppmerksomhet. De har en barnehagelærer med ansvar for likestilling, for å gi barna den selvfølelsen de trenger for å finne seg selv raskt. De bråkete gutta og de stille, snille jentene skal føle seg likt behandlet. De bråkete jentene også, og de sjenerte gutta, bare så ingen krenkes.

Jeg har ikke tenkt så mye på dette før jeg ble nominert sammen med 70 andre til Jenteprisen 2019 av Plan Norge, som deles ut på FNs internasjonale jentedag neste fredag. Samtidig som jeg binget hele Exit på NRK og rett og slett syns det var interessant at vi blir sjokkert av finansverdenens sterke mannskultur.

Exit-gutta som skjærer av øret til en prostituert og ler av det etterpå, uten fylleangst.

Les også: NRK-serien «Exit»: Ekstremt vestkantliv

Disse Exit-gutta tar seg fryktelig til rette. Såpass mye at folk tror dette ikke skjer i virkeligheten, men bare i spilleren på NRK. Så naivt. Det ironiske er finanskvinner som sier de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene av en så karikert mannskarakter. Som om de noen gang blir tatt med i den indre sirkelen. Det er jo hele poenget. De gutta er ekstreme, de er få, men de finnes. De er ikke fagorganisert, for å si det sånn.

Det er merkelig at folk ikke skjønner det. Bare den aggressive syklingen av menn på vei til og fra jobb fra finansverdenen, viser at de tror de kan gjøre hva de vil, uansett. Men åtte episoder fra Tour de finance og et sentralstyremøte fra Finansforbundet hadde ikke fått like mye oppmerksomhet.

Det er derfor det er viktig at både finanseliten blir dokumentert på verdens kuleste måte av Øystein Karlsen og at man deler ut Jentepriser i privilegerte Norge.

Ifølge The Global Gender Gap Report 2018 kan det ta hele 200 år før vi oppnår likestilling i verden, det kan ta opptil 60 år i Norge. Over hele verden blir jenter diskriminert bare fordi de er jenter, og stiller i andre rekke, ikke bare i finansbransjen med andre ord.

Skal vi oppnå FNs bærekraftmål om likestilling, må vi sette jenter først. Dette gjelder de andre bærekraftmålene også, for hvordan når vi disse målene hvis ikke alle er med?

Likestilling handler like mye om gutter som jenter. Og derfor bør og kan gutta like gjerne kjempe for likestilling de også. Over hele verden møter jenter holdninger som holder dem tilbake. I Nepal, for eksempel, der jenter må sitte i egne skur utenfor huset når de menstruerer, selv om loven forbyr det.

I Norge er bare tre av ti ordførere kvinner etter høstens valg, i kommunestyrene er omtrent fire av ti kvinner. Jeg sier ikke det er noens feil, men skeiv fordeling er det.

En annen skeiv fordeling er studien som viser at digital talegjenkjenning har større problemer med å oppfatte kvinnestemmer enn mannsstemmer – fordi de først og fremst er utviklet av menn og testet på menn. Ikke at jeg bruker Siri på Iphonen så mye i livet mitt, eller at Google Home sist gang jeg sa «Ok, Google, det holder» tolket budskapet og begynte å spille låta «Holding out for an hero» av Bonnie Tyler.

Det er verre at kvinner som prøver å ringe en ambulanse ved hjelp av digital assistent på telefonen har større vansker med å nå igjennom enn menn.

Unge jenter i Norge sitter ikke og kjenner på dette på kontoret til helsesykepleieren, det er ikke derfor de sliter. De sliter heller ikke fordi finansmenn på Tjuvholmen ikke er hjemme med døtrene sine og gir dem elendig menneskesyn. De sliter fordi vi glemmer å lære dem å like seg selv.

Det må skje hjemme rundt frokostbordet en helt vanlig tirsdag, ikke som et prosjekt satt i gang av Utdanningsdepartementet. Det må skje med flere jenter som gode forbilder over hele kloden. De som får stemmen sin hørt: Malala, Emma Watson og ikke minst Greta Thunberg.

Utdanningsministeren skulle sendt ut gule regnfrakker til alle jenter i tenåringsalder, for å hylle en jente som står som en påle i verdensomspent drittslenging, konspirasjonsteorier og løgn. Tenk å være en svensk tenåring som forstyrrer den hvite manns verden noe så innmari. De aner ikke hvor de skal gjøre av seg så verbalt flyr de på henne med alskens bullshit.

Men unge folk burde skjønne at klima og likestilling går hånd i hånd. Vi løfter ikke kloden ut av klimakrisen, før vi får bukt med fattigdom, som aller hardest treffer jenter. Skeptikerne kan godt være rasende, men ikke på at Greta Thunberg har droppa ut av skolen for å kjempe for miljøet.

De bør bruke sinnet sitt på at 130 millioner jenter i verden ikke går på skole. Som skolejente i fattige land er det bare 50 prosent sjanse for at du fullfører barneskolen. Eller at 16 millioner jenter mellom 15 og 19 år føder barn hvert år.

Jenter i Bangladesh har 59 prosent sjanse for å bli giftet bort før de fyller 18, i Norge var barneekteskap lovlig – helt fram til 2018 (!). Det siste høres utrolig ut, men i september 2017 sendte over 9.400 ungdommer i Norge protestbrev til landets fylkesmenn mot at barneekteskap var mulig i Norge. I fjor ble det satt en 18-årsgrense i ekteskapsloven. Likestilling er jo også en av prioriteringene til regjeringen på verdensbasis. Det er veldig bra!

Min drøm er at unge jenter begynner å oppføre seg litt mer som finansmenn, gjerne iført gul regnfrakk og uten kokain i blodet.

PS: Hvis de hadde krasjet den splitter nye Porscha i Exit, hadde det vært 47 prosent større sjanse for at rollefiguren til Agnes Kittelsen ble alvorlig skadet enn hennes svenske motspiller med setebelte. Dette fordi dukkene som blir brukt i bilkrasjtesting ligner mest på gjennomsnittsmannen i høyde og fasong. Den har ikke pupper eller smale skuldre.