FAVORITT: I forrige måned utpekte USAs president Donald Trump David Malpass som sin kandidat som president i Verdensbanken. FOTO: EVAN VUCCI/NTB SCANPIX

Klar bane for Trumps kandidat

Hvorfor vi bør bry oss om valget av ny president i Verdensbanken.

1. februar gikk Jim Yong Kim overraskende av som president for Verdensbanken – tre år før åremålsperioden var over. Sedvane er at USA utnevner personen som skal holde dette viktige vervet. Med tanke på at den som sitter i stillingen vil påvirke internasjonal utviklingspolitikk og sannsynligheten for å nå bærekraftsmålene, og at det nå er Donald Trump som sitter på makten til å utnevne denne kandidaten, bør vi bry oss om denne ansettelsesprosessen.

Trump har nominert David Malpass, en tidligere Wall Street-økonom som offentlig har kritisert institusjoner som nettopp Verdensbanken for å være invaderende. I tillegg stiller han seg skeptisk til multilateralisme, fordi han mener at det skader USAs vekst. Malpass har ingen bakgrunn fra utvikling, ikke har han ledet noen internasjonal finansinstitusjon og ikke har han noe forhold til styresmakter fra lavinntektsland, hvor Verdensbanken utfører mesteparten av sitt arbeid. Øverst på hans merittliste står imidlertid hans stilling som sjeføkonom i Bear Stearns, investeringsbanken som kollapset på grunn av subprime-lån under finanskrisen i 2008. Et naturlig valg til å lede en av verdens største multilaterale finansinstitusjoner, med andre ord.

Alvorlige konsekvenser

Jim Yong Kim har i løpet av sin periode som president innført store endringer og fra 2015 stått i front for diskursen «Maximizing Finance for Development», som nå gjennomsyrer bankens arbeid. Dette ser vi gjennom en tydelig trend til å prioritere privatisering av utvikling og sosialisering av risiko gjennom garantiordninger og avanserte finansielle instrumenter. Denne kursendringen viser hvor innflytelsesrik bankens president er. Av denne grunnen bør Norge se det som i sin interesse å sørge for en ansettelsesprosess som fører til den mest kvalifiserte kandidaten, da konsekvensene kan bli svært alvorlige med feil person på feil sted.

For til tross for Kims fokus på mobilisering av privat sektor, har banken i det minste opprettholdt troen på bistand, forpliktet seg til arbeid for å motvirke klimaendringer, og gått i bresjen for økt multilateralt samarbeid med en stor kapitaløkning. Dersom Trump får det som han vil og Malpass får denne stillingen, står dette i fare for å bli undergravd.

Kvalifiserte kandidater

Det er ikke mangel på andre kvalifiserte kandidater som er problemet. Navn som Ngozi Okonjo-Iweala (tidligere finansminister i Nigeria med 25 års erfaring fra utvikling, også i Verdensbanken) og Raghuram Rajan (tidligere sentralbanksjef i India med erfaring fra IMF) har blitt nevnt. Men de andre nasjonene sitter stille i båten, og styremedlemmene i Verdensbanken har ikke turt å gå imot denne utdaterte «gentleman’s agreement». Noe av årsaken til dette er at flere av de største aktørene, Europa, Japan og Kina, befinner seg i forhandlinger med Trump og ikke vil risikere hans vrede ved å motsette seg hans kandidat.

Dette til tross for at banken har hevdet at ansettelsen av en ny president vil være gjennom en åpen og merittbasert prosess. Bankens egne ansatte har skrevet et brev hvor de oppfordrer til å velge den neste presidenten fra et bredt utvalg personer med den nødvendige bakgrunnen og erfaringen som stillingen krever.

Krevende utfordringer

Den nye presidenten for Verdensbanken må være en person som kan ta tak i de store utfordringene verden står overfor; økende ulikhet, finansmarkedenes økte innflytelse, en global gjeldskrise på trappene, og økt makt for selskaper, som undergraver staters suverenitet og evne til å møte menneskerettighetsforpliktelser. For ikke å snakke om klimaendringene som truer livsgrunnlaget til de fattigste på planeten. Malpass’ bakgrunn og syn på finansinstitusjoner som Verdensbanken tilsier at han ikke er den personen vi trenger.

I en tid hvor legitimiteten til internasjonale institusjoner stadig er under angrep er det viktigere enn noen gang å unngå gammelmodige prosesser som truer tilliten til det multilaterale systemet. Norge bør bry seg om hvem som blir den neste presidenten for Verdensbanken og hvordan vedkommende havner der.

Tid for å være pragmatisk?

Nominasjonsvinduet er nok stengt, ingen utfordrere står igjen, og veien til presidentskapet ser ut til å ligge klar for Trumps kandidat. På sin turné for å mobilisere støtte, har Malpass forsøkt å distansere seg fra Trump, og hevder å stille seg bak Verdensbankens vedtatte politikk. Kanskje har vi, i denne omgang, gjort for lite for sent for å påvirke prosessen. Desto viktigere er det at Norge dyrker positive tendenser i Verdensbankens politikk, og følger nøye med på at Malpass holder ord.