Kjære Sylvi Listhaug

Siden du ikke er her og jeg ikke der du er, begynner jeg på denne måten. Vi bør snakke om begreper, anstendighet og ansvar. Jeg forstår at det er lett å la seg rive med, spesielt nå som det er valgkamp og greier og du har tenning på ny periode i ansvarlig posisjon. Nå er det en gang sånn at en del av de norske verdiene, som du er så glad i, er tradisjonene.

Her i landet har vi tradisjon for at vi ledes av voksne mennesker. Som tar ansvar og som evner å oppføre seg voksent og kunne prate med de fleste på en anstendig måte. Og som tar sin posisjon og sitt ansvar på alvor. Og da er det enkle regler som gjelder. Man kaller ikke folk. Jo høyere opp i hierarkiet man kommer, jo mindre kaller man folk. Eller setter dem i båser. Hvis man blir motsagt, tar man argumentene for seg og diskuterer de, gjerne belagt med fakta. Ekte forskning som belegg for standpunkt, det gjør seg. Da får man voksenpoeng. "Noen har sagt", "jeg har hørt", "Jeg kjenner noen som" osv. Alt dette er i beste fall kjøkkenbenksosiologi, i verste fall bare sladder. Og vi styrer ikke et land på bakgrunn av sladder, Sylvi?

Nei, selvfølgelig gjør vi ikke det. Hvis man for eksempel avviser et motargument med (jeg bare tar sånn helt fra luften) feministelite eller hylekor, da virker man bare barnslig. Og det snakket vi jo om tidligere, Sylvi, man vil jo ikke virke barnslig. Da kan det hende de velger noen andre til å styre de neste fire årene.

Vi kan snakke om terrorister. Ingen av oss vil ha terrorister og det må vi gjøre noe med. Vi kan, for eksempel sette oss på dem og holde dem fast, sånn som jeg gjorde med mine barn når de var små og i ferd med å gjøre skade både på seg selv og omverdenen. Det virket, men blir kanskje litt dumt. I hvert fall hvis de er store. Vi kan snakke dem til rette. Eller vi kan rett og slett bure dem inne. Du kan bare spørre en voksen hvis du lurer på hva som er best. Det gjør jeg ofte når det er saker jeg ikke helt vet. Problemet er at vi ikke vet hvem de er før de har terrorisert. Det er allikevel lite voksent med kollektiv avstraffelse av mange folkegrupper på grunn av de få. For de er få. Vi kan ta et eksempel. Tenk om du, som er kristen, det er i hvert fall det du sier, skulle ta straffa for korstogene? Eller om vi skulle la alle kristne høyreorienterte ta straffa for det en mann gjorde for seks år siden? Eller alle nordmenn, for den saks skyld? Han var beviselig nordmann.

Skikkelig urettferdig tenker du nok nå. Det tenker jeg og. Så da kan vi være enig om at vi slutter med kollektiv avstraffelse. Det er så 1950, ass. I samme draget slutter vi med stigmatisering og kalling. Og vi slutter å skylde på troen. Det er mennesker som gjør de gode handlingene og det er mennesker som gjør de onde. Uavhengig av beveggrunner. Så når vi skal angripe, tar vi de menneskene som gjør ondt og handlingene deres, og så kan vi andre få leve våre liv og gjøre gode ting. Og noen dumme vi kan angre på.

Det er ikke pr definisjon slik at det er Jesus som bestemmer at vi gjør gode ting og Muhammed at vi gjør onde. Det er en vrangforestilling mange får. Og jeg tror nok at noen av de utspillene som kommer kan gi et sånt inntrykk. Da blir folk redde. Og du vil vel ikke at vi skal bli redde? Redde mennesker tar ukloke avgjørelser, og som voksne mennesker er vi avhengige av å ta kloke avgjørelser hele tiden. Enten det handler om hva vi skal spise, hvordan vi skal styre pengene våre, i trafikken, når vi håndterer våre barn, eller hvis vi skal styre et land.

Det er mange andre saker jeg gjerne ville snakket med deg om, men vi får stoppe her. Det hadde allikevel vært fint, sånn nå før vi skal velge, å vite hvor mange du har inkludert i din tid som inkluderingsminister. Et tall som er stort og godt og forskningsbasert, det hadde gitt stemmer det. Når man har vær sjef er det greit å vise resultater. Ellers må man gå. Sånn er det der jeg jobber, i det private næringslivet.
Og husk, det sies om Jesus (dog ikke forskningsbasert, jeg vet det) at han bodde hjemme til han var over 30 og hvis han gjorde noe, var det et under. Ikke mye å bygge et land på, spør du meg.
Som sagt, bare ta kontakt. Jeg hjelper gjerne til.

Hilsen Anne

Artikkelforfatteren publiserte denne teksten først på Facebook. Dagsavisen Nye Meninger har fått tillatelse å publisere den.