Debatt
Jeg elsker isbilen!
Det er så mange grunner til å elske isbilen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Isbilen fremmer norsk kultur. Edvard Grieg komponerte faktisk sin «Norsk Dans Nummer To» med tanke på å bli maltraktert av syntetisk bjelle montert på isbil.
Lydnivået er gjennomtenkt. Lyden av isbilen er så høy at den overdøver de fleste av ungene som begynner å gråte fordi de ikke får is denne gangen. Lyden av isbilen og Sivilforsvarets varsling er som kjent de to offentlig anerkjente støykildene i Norge.
Isbilen skaper stemning. Diesel på tomgang i tettbygde strøk er det perfekte bakteppet for foreldre som enda en gang med sammenbitte tenner må forklare hvorfor barna – til tross for at isbilen er her – ikke får iskrem denne gangen heller. Eller som med motvillig resignasjon – og fortsatt sammenbitte tenner – må sende penger ut med ungene, fordi man ikke slipper unna.
Isbilen forenkler. Framfor å kjøpe iskrem på butikk, er iskrem en livsviktig nødvendighetsvare som må kjøpes fra en ambulerende lastebil. Iskrem er så viktig at den, i motsetning til leger og medisiner, kommer helt hjem til ditt nabolag.
Isbilen holder hjulene i gang. Du lokkes til å bruke penger du ikke hadde tenkt å bruke.
Jeg har en oppfordring til byrådet i Oslo kommune: La Griegs musikk få være i fred for kommersielt skvalder. Det holder at vi kalte et parkeringshus opp etter Henrik Ibsen.
Lær heller av USA. Tving dem til å skru av bjella. Tving dem til å kvitte seg med dieselmotorene. Gjør en avtale med iskremselgere som elektrisk og lydløst kommer til faste plasser på faste tider, og gi dem et strømuttak til aggregatet.