I et innlegg av Geir Rakvaag i Dagavisen 5 juni i år, om oppgjør med rasismen i USA, blir det hevdet at noen her i landet «kan lede oss ut i den samme hengemyra».
Konkret blir det henvist til oppropet om å fjerne §185, «rasismeparagrafen», som ble publisert for et år siden. Jeg var blant de 18 underskriverne.
Les innlegget som svares på her: USA står på ende i et oppgjør med rasismen
Vi ser nå at denne paragrafen bidrar til en mistenkeliggjørende rasetenkning som brer seg også i det norske samfunnet. Rakvaag finner det f.eks. riktig å påpeke at underskriverne er hvite, og at vi tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Vi er etter hvert blitt vant til at karakteristikker av denne typen erstatter argumenter.
De som angriper oss, fremhever som regel sin moralske overlegenhet, som de tydeligvis mener er selvinnlysende.
Vi har vist til at andre paragrafer i straffeloven dekker ytringer som bør være kriminelle, fremfor alt §§ 263 og 264, om trusler og grove trusler. Det er nå også reist tiltale etter §185 i et tilfelle som gjaldt hensynsløs atferd, dekket av § 266. («Kvinne tiltalt for rasistiske trusler», utrop.no 14. 05. 2020. Ifølge den overskriften er også §264 aktuell). Hvorfor er det så viktig å bruke §185? Tror man paragrafen har en disiplinerende virkning?
Man bekjemper ikke forkastelig holdninger ved å kriminalisere dem, spesielt ikke når loven er ekstremt vag.
Det er kriminelt å vise noen «ringeakt». Nå er det på tale å utvide denne paragrafen, slik at også ringeakt for noens «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» kriminaliseres.
Hvilke ytringer blir kalt hatefulle neste år, om fem år? Slik trues ytringsfriheten, som står sentralt i det liberale demokratiet. Det undrer meg at ikke flere innser det.
Det finnes også en tendens til å ville forby demonstrasjoner som kan virke provoserende på muslimer. Dette «nulltoleransens» prektige budskap blir stadig mer aggressivt. Vi har å gjøre med en moralsk selvforherligende undergraving av liberale idealer. Det er trist og skummelt at folk i media applauderer en så autoritær politikk.