Hvor ble tilliten av?

Foran stortingsvalget 2017: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sier JA til å avbyråkratisere oppvekstsektoren ved å gi de ansatte økt tillit, ifølge en spørreundersøkelse utført av Skolenes landsforbund.

Stortinget 11. juni 2018: De samme partiene sier NEI til en tillitsreform i skolen – en reform som skal gi en reduksjon i rapportering og byråkrati, der hensikten er mer tid til læring og mer tillit til lærerne.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sto sammen om å foreslå en tillitsreform i skolen. Budskapet var krystallklart: Politikere og skolemyndigheter må i mye større grad holde fingrene unna klasserommene. Opposisjonspartiene ba regjeringen gjennomføre totalt sju tiltak for å gi landets lærere mer tillit og albuerom. Å redusere omfanget av rapporteringer og dokumentasjonskrav, samt gjennomgå hele dagens regime for testing og vurdering av kvalitet, var blant de viktigste kravene.

Men slik gikk det ikke. I Stortinget 11. juni, parkerte regjeringspartiene forslaget til tillitsreform i skolen med hjelp av Kristelig Folkeparti. I valgkampen før stortingsvalget, lokket H, Frp, V og KrF velgerne til seg ved å gi de ansatte i oppvekstsektoren lovnader om økt tillit. Brutte valgløfter bidrar ikke til at lærerne får mer tid til det de ønsker mest, nemlig å undervise. Å føre sine egne velgere bak lyset i et viktig spørsmål i norsk skolepolitikk bidrar til det motsatte: Å skape mistillit.

Skolenes landsforbund er utrolig skuffet over at det ikke er flertall på Stortinget for en tillitsreform i skolen. Vi er spesielt skuffet over at KrF ikke vil være med på å innføre en reform i skolen som er etterspurt av lærere.

Allerede i innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen kom det tydelig fram at høyresiden nok en gang er tilfreds med sitt syn på norsk skole. De ser heller ikke noe behov for å lage en plan for å styrke profesjonsfellesskapet. Regjeringspartiene, med bistand fra KrF, mener at lærerne tydeligvis er gitt nok økt tillit, ansvar og profesjonelt handlingsrom, da de i sin innstilling sier at dette er bærende element i arbeidet med fagfornyelsen, revidering av opplæringsloven og i forpliktelsene som er gitt i «Overordnet del» og i regelverket for øvrig. Komiteens flertall har effektivt skutt ned et arbeid som kunne tatt norsk skole videre. Trist lesing som fortjener terningkast 1.

Skolenes landsforbund ønsker å rose Ap, Sp og SV for å sette dagsorden med en mer tillitsbasert utdanningspolitikk. Mye av innholdet i representantforslaget kan utvikles. Norske lærere ønsker å være gode fagutøvere, men da må de få tillit og handlefrihet til utføre sin gjerning gjennom å bruke god og variert metodikk, i stedet for å forholde seg til stadig nye pålegg.