Hva vil vi med Oljefondet?

Statens pensjonsfond utland: Renspikket finanskapitalist eller demokratisk forankret etikkfond?

Oljefondet er i en spesiell posisjon. De forvalter nålevende og fremtidige generasjoner av nordmenns felles formue. Som forvalter av «det norske folks penger», er det forventet at Oljefondet tar med seg norske holdninger og verdier inn i rollen som aksjonær i utenlandske selskaper.

Det er bygd opp et apparat for etisk forvaltning som forsøker å etterleve disse forventningene.

Les også: Å starte i en jobb når man er uønsket av så mange, er rett og slett en dårlig idé

Oljefondet skal ikke investere i moralsk tvilsomme bransjer og verstingselskaper, og Fondet uttrykker forventninger til alle selskaper om at de skal forbedre seg innen viktige områder som klima, vannbruk, barnearbeid, og siden 2016 også innen skatteetikk og åpenhet.

Men å representere «norske» verdier som små forskjeller, sosial rettferdighet og økonomisk utjevning som verdens største finanskapitalist, er en iboende selvmotsigelse.

Vi lever i en tid hvor konflikter og urolighet spisser seg til både som følge av sosialt utenforskap, klimaendringer og økende økonomisk ulikhet, hvor særlig de med kapitalinntekter rykker fra resten.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Samtidig ser vi at staters styringsevne til å motvirke disse problemene er svekket i mange land – noe som forsterker behovet for at selskaper og investorer tar ansvar.

Det vil være en særskilt utfordring for neste leder av Oljefondet å troverdig representere Oljefondets forpliktelse til å prioritere etikk, også når dette betyr at man kan tape penger på det.

Mange har pekt på at AKO-lederen Nicolai Tangen kan «løfte» Oljefondet, da han kan vise til astronomiske inntjeninger fra hedgefondindustrien. Men Oljefondet har tjent penger som aldri før, og det er vanskelig å se behov for noen redningsmann på inntjeningen til Fondet.

Les også: Samlet opposisjon mener Sanner må gripe inn i Tangen-saken

Snarere er utfordringene større på andre ledelsesområder.

Det en enorm utfordring å sørge for at den interne kulturen innad i Oljefondets forvaltningsapparat representerer norske verdier. Som Financial Times-kommentator Martin Sandbu har påpekt i Aftenposten: Oljefondet har til nå mestret å balansere behovet for å representere en nøysom norsk forvaltningskultur og samtidig kultivere et fondsforvaltningsapparat i verdenstoppen.

Men det er overhodet ikke gitt at Oljefondet evner å opprettholde denne balansen.

Gjennomsnittslønnen til de over 600 ansatte i Fondet er på 1,6 millioner – omtrent det samme som lønnen til statsminister Erna Solberg. Over 200 av forvalterne er bosatt i utlandet, mange er rekruttert fra finansmiljøet i London og New York, og enkelte tjener nærmere 10 millioner i året.

Dermed blir en av utfordringene til en leder for Oljefondet å sikre en lojal embetsmannskultur. Lederen må være kontinuerlig på vakt for å hindre at det danner seg holdninger i Oljefondet hvor man føler seg «opphøyet» over de menneskene, det norske folk, som man forvalter pengene til.

Når lønn og kompetanse internt i Fondet langt overgår kompetansen i styringsapparatet rundt NBIM – Finansdepartementet, Stortinget og Norges Banks hovedstyre, er det en fare for at de ansatte i Oljefondet mister respekt for styringskjeden – den demokratiske forankringen til Fondet.

Les også: Denne skolen fortviler over koronatest-kø: – Vi har ikke nok ansatte på jobb (+)

Frykten er at Oljefondet blir en «stat i staten».

En enormt ressurssterk organisasjon som finner veier for å operere på egenhånd eller ikke lytter til signaler fra de folkevalgte og styringsapparatet.

Det er i lys av dette man må tolke de sterke reaksjonene som har kommet på Øystein Olsen og hovedstyret i Norges Banks håndtering av ansettelsen av ny leder i Oljefondet.

Til tross for kritiske signaler fra Representantskapet har Norges Bank valgt å bruke sin formelle makt og tvinge ansettelsen gjennom. Prosessen har belyst svakheter og uklarheter i styringskjeden.

Det er også stilt spørsmål ved om påtroppende leder Nicolai Tangen er riktig person til å ivareta Oljefondets embetsmannskultur og etiske profil, gitt hans organisering av sin private formue med utstrakt bruk av skatteparadiser.

Denne saken handler først og fremst om hvilke verdier Norge skal stå for i verden.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.