Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Verden
Hva venter oss i 2020?
Et årsskifte er ikke noe brekkpunkt i internasjonal politikk, men en anledning til å ta tempen på de viktigste utviklingstrekkene.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Nord-Korea byr på et lite unntak denne gangen: De truer med å sende opp årets største nyttårsrakett for å få USA på bedre tanker.
I år som i fjor er det lite å rope hurra for, men noe trøst kan man alltid finne i statistikk.
Det er fremgang for mange av FNs bærekraftsmål, for eksempel for tilgangen på grunnleggende helsetjenester og basiskunnskaper. Der minsker forskjellene. Men når det kommer til høyere utdanning og avanserte helsetjenester øker de, og inntektsforskjellene fortsetter å stige verden over. Markedsøkonomien er et overlegent instrument for økonomisk vekst, men produserer samtidig ulikhet. Ingenting er så konfliktskapende, på allehånde vis, som høy og økende ulikhet.
Blant stormaktene er forskjellene størst i USA og Russland. De er litt mindre i Kina, og minst i EU-området. Det europeiske markedet er like integrert som markedene i de nevnte landene, men Unionen har bare 1 prosent av BNP til omfordeling, så det er opp til medlemslandene å sørge for utjevning. Ofte er det likevel EU som får skylda.
LES OGSÅ: «Uvisshet er den nye normalen»
I USA har ikke den nedre middelklassen og alminnelige lønnsarbeidere hatt reallønnsvekst på 50 år. De har sett at jobbene flyttes ut og at innvandrere legger beslag på gjenværende arbeidsplasser og presser lønningene ned. Når innvandringen samtidig byr på kulturelle utfordringer, gir det næring til forestillingen om en nasjon basert på fødselsrett og etnisitet. Nå er borgere fra flere arabiske land stengt ute og folk fra andre «møkkaland» er uønsket. Den amerikanske smeltedigelen er historie.
I det nye året er det amerikanske presidentvalget særlig interessant.
Donald Trump skal gjøre Amerika storartet igjen. Ikke ved å gjenreise USA som det uunnværlige lederlandet for den frie verden, men ved å appellere til en nasjonalisme basert på etnisk og kulturell homogenitet, økonomisk styrke og overlegen militær makt. Skal han få fornyet tillit må mange hvite arbeidere stemme mot sine økonomiske interesser, for Trump produserer multimilliardærer og forsterket ulikhet. Når de likevel ser ut til å gjøre det, er det fordi de slutter opp om verdiene, og taper han vil mye av det han målbærer leve videre i en eller annen form. Det er ikke noen vei tilbake til tida før Trump.
I Europa finnes mye av det samme tankegodset. Her er fortsettelsen likevel uviss, for de liberale motkreftene er sterkere enn i USA, men på verdensbasis er det ingen tvil om tendensen. De etnosentriske, autoritære strømningene i Kina, Russland og Tyrkia er velkjente, og India – som ofte går under radaren – er ikke noe unntak. Statsminister Narendra Modi lanserte nylig en statsborgerskapslov som gjør det lettere for folk fra Afghanistan, Pakistan og Bangladesh å få statsborgerskap, men ikke for muslimer. Ikke noe land stenger nettet så ofte som India for å få motvirke demonstrasjoner.
LES OGSÅ: Khashoggi-sakens konsekvenser for den regionale maktkampen
Ved inngangen til 20-tallet befinner vi oss derfor i en overgangsperiode fra den liberale internasjonalismen vi vokste opp med til noe vi ennå ikke vet hva er. Det er en turbulent tid: Folkeretten neglisjeres, avtaler brytes og internasjonale institusjoner undergraves. Det er også en farlig tid, for rivaliseringen mellom stormaktene er hard, opprustningen intens, uforutsigbarheten enerverende, og kommunikasjonen mellom dem dårlig. Mange søker fordeler på andres bekostning.
Krig mellom stormaktene betyr med stor sannsynlighet atomkrig.
Trump prioriterer bilaterale avtaler framfor multilaterale. EU er en uting og NATO er foreldet, og blir han gjenvalgt vil han følge det opp. Norge, som har gjort seg sikkerhetspolitisk avhengig av USA mer enn kanskje noen gang før, kan få svi, for dette er et USA som går på tvers av nær sagt alt vi står for. Anført av BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) og EU er imidlertid resten av verden urokket i sin tro på multilateralt samarbeid, så her risikerer USA å bli stående alene utenfor. Det vil koste mer enn det smaker. Derfor vil den negative holdningen til alt multilateralt neppe overleve Trump.
Mange stater søker et nytt finanssystem som er til fordel for mange og ikke bare for én. Den nåværende amerikanske dominansen, som tvinger andre i kne gjennom økonomiske sanksjoner, er både provoserende og ydmykende og får dem til å lete etter nye måter å beskytte sitt næringsliv på.
Klimaendringene er et mega-problem som påkaller multilateralt samarbeid, men den siste forhandlingsrunden ble et nytt tilbakeslag.
Kina satser mye på fornybar energi, men øker for tida kullforbruket for å holde den økonomiske veksten oppe. Vekst prioriteres framfor klima. I Russland, India og det føderale USA er holdningene forstemmende. EUs politikk er best relativt til de andre, men verden er fortsatt ute av stand til å svare på utfordringene. Tenåringen Greta Thunbergs alarm var noe av det mest spektakulære som skjedde i 2019.
LES OGSÅ: Greta Thunberg kåret til årets person av Time
I året som gikk tok Frankrikes president Emmanuel Macron til orde for en europeisk militær styrke uavhengig av NATO. EU trenger en slik styrke for å gjøre naboskapspolitikken effektiv, for å gi tyngde til diplomatiet, og for å bli en global politisk aktør av betydning. Da må han få med seg tyskerne, og de er ikke riktig der – Merkel er i ferd med å trekke inn årene – men kanskje ikke så langt unna heller. Hans karakteristikk av NATO som hjernedød satte fart i diskusjonen.
Samtidig ble det endelig klart at britene går ut av EU, og de er viktig for å gjøre en slik militær ambisjon realistisk. Men i første omgang er det antakelig best å gi ambisjonen form uten dem, for så å invitere dem inn på et senere stadium. Hadde de fortsatt sittet i Brussel ville de forsøkt å kverke den fra dag én. Oppsiden for det europeiske integrasjonsprosjektet er at de nå blir kvitt det britiske bakstrevet.
Norge berøres av alt dette, men vi er heldige som kan forholde oss til det på viss avstand, fra et fredelig hjørne av verden.
Godt Nytt År.
LES OGSÅ: Macrons hilsen til NATOs 70års-dag
