Debatt

Hat, hijab og Skam

Har klagerne på Faten Mahdi Al-Hussainis hijab-bruk noe å lære av Skam-fansen?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den siste uka har Kringkastingsrådet fått godt over 3.000 klager på at samfunnsdebattant Faten Mahdi Al-Hussaini skal lede programmet «Faten tar valget» iført hijab. Ifølge kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er en del av klagene formulert slik at de ikke er egnet til å komme på trykk. Grunnlaget for harmen er at NRK i 2013 nektet en nyhetsoppleser å bære kors under nyhetssending. Det er som om klagerne bare har ventet på en anledning til å anklage NRK for å undertrykke kristne verdier til fordel for det multikulturelle.

For å skille epler fra pærer en gang for alle: NRK har retningslinjer som sier at nyhetsopplesere skal kle seg nøytralt, uten for eksempel religiøse plagg eller symboler, fordi de skal fungere som objektive nyhetsformidlere. Andre programledere i kanalen er ikke underlagt samme pålegg. Når Faten Mahdi Al-Hussaini skal lede programmet der hun skal finne hvilket parti som passer best for henne, representerer kun seg selv, ikke NRK. Dermed kan hun kle seg slik hun pleier. Å be henne ta av seg hijaben ville vært et overgrep. Men denne forklaringen har ikke vært tilstrekkelig for klagerne, mandag representert av Human Rights Services Hege Storhaug i Dagsnytt 18.

– Det oppleves som at NRK sier nei til et lite kors og ja til en svært synlig hijab, og da trykker du på følelser. Folk klarer ikke å forholde seg saklig og avdempet, dessverre, forklarer Espen Ottosen, i Norsk Luthers Misjonssamband. Han forstår folks reaksjoner, sier han til Aftenposten, selv om han også forstår forskjellen på et nyhetsanker og en programleder.

Ottosen har rett i én ting: Stikkordet er folks følelser. Og i spørsmålet om bruk av hijab, og for øvrig i stadig flere spørsmål som angår integrering og innvandring, er følelsene blitt så sterke at de har overstyrt fornuften, og forholdet til fakta. Over 3.000 mennesker føler at det er så ille at NRK tillater en hijab, og sier nei til et kors, at de ikke ser på årsaken til beslutningen. Frykten for at verdier og plagg fra en annen kultur enn den kristne, eller den norske, skal få fotfeste er blitt så sterk at altfor mange leter etter beviser for at det faktisk er i ferd med å skje. Det kalles paranoia.

Å skulle si noe generelt om ulike kvinners motivasjon bak bruken av et religiøst plagg er umulig. I noen tilfeller er tildekkingen et problem, i andre tilfeller er den ikke det. Det er helt nødvendig å slå alarm når kvinner blir tvunget til å kle seg i noe de ikke vil. Òg dersom et religiøst symbol blir diskriminert i forhold til et annet. Men da må vi forholde oss til fakta. Ikke følelser og feilaktige antakelser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Og parallelt med denne debatten må vi ta et oppgjør med uroen i samfunnet som gjør at det reageres så sterkt når kvinner med hijab skal være programleder på TV, eller blir avbildet på forsiden av et moteblad.

«Såå vakker», «Dette får meg til å gråte», «Hun er min absolutte dronning». Dette er blant kommentarene på Facebook-siden Skam International fangroup under posten av Costumes nye forside med Iman Meskini, eller Sana fra serien Skam. I kommentarfeltet til Medier24, under en sak om samme forsiden, er disse reaksjonene: «Flott dame. Synd med den hijaben», « Go kvinneundertrykking !!!!»

Det er betegnende at det er når motebladet Costume lar Meskini være forsidemodell, at de anklages for å fronte noe antifeministisk. Motebladers framstilling av kvinnekropp og snevre skjønnhetsidealer engasjerer åpenbart ikke like mye hos dem som protesterer mot hijab-forsiden i kvinnekampens navn.

Kommentarfeltet til tross: Reaksjonene på Costume-forsiden har vært i all hovedsak positive. Skam-skuespilleren henvender seg til et helt annet publikum enn de som klager til NRK. Det er i hovedsak unge mennesker, i høy grad utenfor Norge, som applauderer hijab-forsiden. «Alt er love», er ordspillet fra Skam, som kan tolkes som at «alt er lov» og «alt er kjærlighet». Dette budskapet rundet av serien som ga innblikk i livene til ungdommene som representerte heterofile, homofile, troende og ikke-troende. Selv om Skam har hatt sin siste episode på TV finnes alle sesongene på nett. Bare et tips til de 3.000 klagerne på «Faten tar valget».

Mer fra: Debatt