På Skavlan sist fredag la en engasjert professor Hans Rosling fram resultatene aven undersøkelse om nordmenn og svenskers kunnskaper om utvikling. Den viste at vi tror verden er enda verre enn den faktisk er.
Gammelt nytt
- Den totale uvitenheten er sjokkerende, sa Rosling til Norads magasin Bistandsaktuelt, som slo saken stort opp. Men Rosling tar feil. Vi kan beklage resultatene av Roslings undersøkelse, men de er verken sjokkerende eller overraskende. Roslings egen uvitenhet, derimot, er overraskende.
Resultatene av Roslings undersøkelse er godt kjent fra tidligere undersøkelser, blant annet en undersøkelse utført av Gallup på oppdrag fra Tusenårsmålskampanjen i 2004 og en undersøkelse utført av Catinet i Danmark på oppdrag fra UNDP Norden i 2007. Den viste at «nordmenn har ikke fått med seg at verden har blitt bedre også i u-land".
- Bistandsbransjen må ta sin del av ansvaret
- Det åpenbart at bistandsbransjen må ta sin del av ansvaret her, svarte Rosling på spørsmål fra Bistandsaktuelt. Det har han helt rett i. Siden bistanden startet for mer 60 år siden har bistandsbransjen hovedbudskap vært dette: «De» er fattige og «vi» er rike, derfor må vi gi til de som er fattigere enn oss. Det var selvsagt godt ment. Det også har fungert godt, både for oppslutningen om Norges bistand til fattige land og for bistandsorganisasjonenes innsamlingsresultater, men ikke for vår forståelse av verden. Medienes fokus på krig, nød og katastrofer og NRKs årlige TV-aksjon har ikke gjort det bedre.
Nå er det lett å legge ansvaret på bistandsorganisasjonene. Samtidig bør det minnes om våre myndigheter, gjennom hele "bistandsæraen", i større eller mindre grad har krevd at de frivillige organisasjonene skal samle inn penger selv, dels for å utløse støtte fra Norad og dels som "bevis" på organisasjonenes "folkelige forankring". Også i de senere årene har det blitt foreslått å "øke organisasjonenes egenandel", selv om erfaringer fra både Danmark og Sverige viser at slike krav fører til mer av den type markedskommunikasjon som gir de resultater også Rosling har påvist.
Roslings uvitenhet 1: bistand alene skaper ikke utvikling
Overfor Bistandsaktuelt mener Rosling at uvitenheten er et demokratisk problem og spør retorisk: Hvordan skal vi ta avgjørelser om bistand når folk ikke aner hvordan verden faktisk ser ut?
Nå er det kanskje et større demokratisk problem at giverland, med både gode og mindre gode motiver, griper inn i andre lands utvikling og undergraver demokratiske prosesser der, enn at folk flest i giverland har dårlig kunnskap om hvordan bistanden drives og verden ser ut? Uansett, den mest alvorlige konsekvensen av bistandsbransjens budskap gjennom mange tiår er ikke at folk flest tror verden er verre enn den er, men at det har blitt skapt et inntrykk av at det bare er én ting vi kan gjøre: mer bistand. Det verden trenger i dag er ikke primært faktakunnskap om bistand og verdens utvikling, men handlingskunnskap om hvordan vi kan gjøre den bedre.
Roslings uvitenhet 2: Opplysningsarbeidet gir gode resultater
På spørsmål fra Bistandsaktuelt om hva han tenker om alle pengene som brukes både i Norge og Sverige på informasjon om globale spørsmål svarer Rosling: Det er jo vanskelig å konkludere med annet enn at de må ha vært ganske mislykket. Han tar feil.
Det skyldes at vi i Norge heldigvis har hatt og har kloke politikere og organisasjoner som i økende grad har skjønt at utvikling krever mer enn bistand, slik Stortingets utenrikskomité sa det i 2009: «Komiteen støtter arbeidet for å sikre at den samlede effekt av norsk politikk på en rekke felter understøtter vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det krever samstemthet i politikkutformingen». Denne forståelsen av utviklingspolitikk har også ligget til grunn for den statlige informasjonsstøtten til frivillige organisasjoner. Derfor vet heldigvis stadig flere av oss stadig mer om hva som hemmer og fremmer utvikling.
I 2010 ble nordmenn spurt av Statistisk Sentralbyrå (SSB), på oppdrag fra Norad, om hva norske myndigheter kan gjør for å bidra til utvikling. Bare én av ti svarte "mer bistand", mens seks av ti svarte "stanse landgrabbing", fem av ti pekte på "rettferdige handelsregler" og fire av ti svarte «bekjempe skatte- og kapitalflukt". Dette tyder ikke på «total uvitenhet», men viser snarere at folk flest nå skjønner at utvikling krever mer enn bistand. I tillegg til å drive opplysningsarbeid om slike temaer viste årsrapporten for Norads informasjonsstøtteordning i 2012 at informasjonsstøtten også har bidratt til å endre utviklingspolitikk på en rekke områder som bidrar til utvikling, forøvrig i tråd med det vår nye utenriksminister, Børge Brende, har formulert den største utfordringen framover: Å skape økonomisk vekst som er inkluderende og godt fordelt, som skaper jobber og som er bærekraftig.