INTEGRERING: Statsråd Sylvi Listhaug åpnet i går regjeringens nasjonale integreringskonferanse. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Griseprat og tilsløring

Når Sylvi Listhaug snakker om parallellsamfunn, bør du lytte. Dette har hun greie på.

Gode konferansehoteller kan kunsten å legge til rette for nytenkning og strukturering av argumenter. Radisson Blu Scandinavia Hotel, for eksempel, hadde lagt fram notatblokker med fiks ferdige tankekart til alle deltakerne da regjeringen skulle arrangere sin nasjonale integreringskonferanse i går.

Her var det bare å resonnere dypt og fylle inn med ord i de tomme boblene. Man trengte ikke engang å tenke. Det holdt å sjekke Facebook-siden til Sylvi Listhaug eller lese Dagbladet, så fikk man fasit fiks ferdig servert av integreringsministeren: «I Norge spiser folk svin, drikker alkohol og viser ansiktet sitt». Altså: Integrering=gris+vin+fjes.

Vi får håpe at jøder fortsatt har adgang til riket og at avholdsbevegelsen ikke blir forbudt med det første. Det er nesten utrolig at regjeringens fremste politiker på området fortsatt forsøker å innbille folk at den viktigste utfordringen med integrering i Norge er folks matvaner, alkoholkonsum og klessmak. Statsministeren deler denne bunnløse bekymringen for nikabens klamme grep om norske minoritetskvinner. Under konferansen slo Erna Solberg uttrykkelig fast at hun ikke vil ansette noen som bærer nikab.

Solberg og Listhaug har rett i at nikaben, for ikke å snakke om burka, er et stort problem for den norske integreringsdebatten. Men ikke fordi Statsministerens kontor eller andre arbeidsplasser rennes ned av kvinner med sjal over hodet. Avhengig av hvem du spør, vil du få til svar at det finnes omtrent hundre kvinner i Norge som bruker nikab. Det er visstnok også observert en burka rett utenfor Drammen. Problemet med nikab i Norge er ikke at et stort antall kvinner tildekkes, men at overeksponeringen av problemet tilslører de reelle utfordringene i norsk integreringsdebatt.

Listhaug hadde slått an tonen med sine påstander i Dagbladet. Folk nekter å selge eller servere svinekjøtt. Det er visstnok et problem i serveringsbransjen at ansatte ikke vil selge øl. Og damer kan altså ikke bare sprade rundt i burka og tro at de skal få seg jobb på Statsministerens kontor, eller i butikk, for den del. Da jeg ringte Justisdepartementet for å få vite mer om hvor Listhaug hadde disse historiene fra, fikk jeg vite at de var hentet fra en rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Etter en stund viste det seg at det ikke handler om en rapport, men en artikkel i Dagbladet om én enkelt sykepleierstudent som i sommer ville reservere seg fra å servere svinekjøtt da hun var i praksis. Det sa Rådet for sykepleieetikk nei til, og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm støttet avslaget. Listhaugs forsideutspill er altså ikke annet enn en bekreftelse på en tidligere ganske opplagt beslutning i en enkeltsak. Noe man ellers ville omtalt som en ikke-sak, hadde det ikke vært for at vanlige nyhetskriterier ikke gjelder så lenge det er snakk om heldekkende religiøse plagg.

Med et sånt utgangspunkt var det kanskje ikke annet å vente enn at den nasjonale integreringskonferansen fortsatte med dystre spådommer, iblandet hyllest av regjeringen. Professor emeritus Unni Wikan «ville ikke generalisere», som hun sa, men påpekte likevel at de aller fleste muslimer kommer fra samfunn der man kjønssegregerer, der menn har rett til flere koner samtidig, der folk er oppdratt til at de ikke skal ha tillit til personer utenfor familien – i motsetning til nordmenn som er verdensmestre i naivitet. Forsker Inger Lise Lien fra nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress hevdet deretter at det man egentlig mener når man snakker om integrering, er assimilering. Det kom ikke tydelig fram om hun mente at dette er bra eller dårlig.

Det var, med andre ord, muligheter for stigning i programmet. Det ble det også, heldigvis. Nancy Herz og Sofia Sour, populært kjent som de skamløse jentene, kunne berolige forsamlingen med at minoritetsjenter har ytringsfrihet («vi står jo her»). De forsikret at de var lei av stereotypier og kunne forklare at bruk av hijab er et personlig valg – ofte et uttrykk for protest snarere enn sosial kontroll. «Vi vil ikke at alle skal være som oss», sa Herz. På det punktet burde flere være som henne.

Kadra Yusuf, Nisa Saeed, Sundep Singh og Mahmoud Farahmand fortsatte med en god panelsamtale om verdier. Programmet var i det hele tatt sterkt preget av dette ganske ulne begrepet. Men de fire syntes enige om at viktige verdier i det norske samfunnet er likestilling, ytringsfrihet og tillit. Det er et godt utgangspunkt. Så blir spørsmålet hva som skal til for å styrke disse verdiene. Min påstand er at det neppe er mer svin og sprit eller flere diskusjoner om et nesten ikke-eksisterende plagg som er nøkkelen til suksess.

I stedet for integreringsministerens spektakulære, men akk så marginale tabloidutspill, våger jeg følgende påstand: Ytringsfrihet er lite verdt om du ikke kan språket. Reell likestilling er umulig uten arbeid og økonomisk uavhengighet. Det gjaldt for norske feminister på 70-tallet like mye som det gjelder for innvandrerkvinner i dag. Tilliten i et samfunn er avhengig av kunnskap og felles møteplasser, der skolen er den viktigste. Veien til god integrering går altså verken via tallerkenen, glasset eller garderoben. Den går gjennom språk, arbeid og utdanning.

Etter lunsj var det tid for seminarer. De handlet nettopp om økonomi og utdanning. Bare ett av dem skilte seg ut. Sylvi Listhaug skulle lede et parallellseminar om parallellsamfunn. Det var i grunnen en treffende beskrivelse på hennes egen politikk.