Debatt

Fritt skolevalg skaper tapere

Oslo-skolen trenger tiltak mot økt segregering og utenforskap.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oslo-skolen kjennetegnes av økt segregering og skoler som taper. For å snu denne utviklingen må lærerne få mer kunnskap om hvordan de kan motvirke utenforskap og rasisme i skolen. Myndighetene må se på ordningen med fritt skolevalg.

En nøkkelkompetanse for fremtiden er å kunne fungere i mangfoldige sosiale grupper, men i Oslo-skolene øker segregeringen. Den økte segregeringen er til hinder for å utvikle denne nøkkelkompetansen. Det er behov for tiltak som skaper integrasjon og bedre sosial utjevning, slik lærerne ved Ulsrud videregående skole, påpekte i Aftenposten 16. mars. Inntakssystemet gjør at de flinkeste elevene fra ungdomsskolene kan søke seg til de mest populære skolene på videregående, helt uavhengig av hvor de bor i Oslo. Konsekvensen er at elevene med de svakeste karakterene samles på de samme skolene, sier Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Dagsnytt18 3. mars.

Integrasjon og sosial utjevning handler også om lærernes kompetanse. Det er behov for lærere som kan håndtere mangfoldige klasser, og som kan motvirke rasisme og opplevelsen av utenforskap. En rapport fra Antirasistisk senter fra 2017 viser at en av arenaene hvor ungdommene i størst grad melder fra om rasisme, er i skolen. Særlig i barne- og ungdomsskolen, men også i videregående skole er det utbredt. Senere tids forskning har dessuten påvist at grobunnen for kriminalitet, ekstremisme og radikalisering er å finne i utenforskap, og at utenforskapet ofte starter med mobbing og frafall i skolen.

Skolene i Oslo har noen alvorlige utfordringer, for de har ikke lykkes i å redusere sosiale forskjeller og forhindre frafall. Det dokumenterer sosiologen Marianne Nordli Hansen i en studie av sosiale forskjeller i Osloskolen, «Oslo – ulikhetenes by». En Nifu-rapport, bestilt av Utdanningsdirektoratet, viser at elever som fullfører og består videregående, er betydelig lavere i typiske østkantskoler sammenlignet med skoler i vest og sentrum.

OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, sitt strategidokument The Definition and Selection of Key Competencies (2005) er viktig. Dokumentet er ment å bistå OECD-landene med å utvikle et mer fremtidsrettet utdanningssystem og anbefaler at vi satser på å utvikle tre generelle nøkkelkompetanser hos elevene. Nøkkelkompetansene skal gjøre elevene forberedt til å møte utfordringene i en globalisert verden:

• handle selvstendig og reflektert

• bruke verktøy interaktivt

• delta og fungere i mangfoldige sosiale grupper

Som vi ser, er en av nøkkelkompetansene å delta og fungere i mangfoldige sosiale grupper. Deltakelse forutsetter inkludering, men vi vet at en del elever rapporterer om rasisme, opplevd utenforskap og at de er fratatt muligheten for å definere seg som norske. La oss se på et eksempel:

– Jeg opplever ikke rasisme på skolen, men jeg føler liksom at lærerne ser på meg som en flyktning.

– Hvorfor det? Er du ikke norsk da?

– Nei? Hva mener du?

– Ja, har du ikke norsk pass?

– Jo.

– Men da er du jo norsk. Alle som har norsk pass, er norske.

– Nei, jeg kommer jo egentlig fra Afrika.

– Er det derfor lærerne ser på deg som en flyktning, tror du? Fordi foreldrene dine kommer fra Afrika?

– Ja, kanskje det. Jeg tror ikke lærerne tror at jeg kan være like flink som de andre.

Slik forløp en samtale en av oss hadde med en tretten år gammel gutt på trikken i fjor. Samtalen forteller noe om et opplevd utenforskap, og om hvor vanskelig det kan være å sette ord på dette. Jeg føler at lærerne ser på meg som en flyktning, sier ungdomsskoleeleven. Videre ser han ut til å ha en oppfatning om at lærerne ikke tror flyktninger kan være like flinke som andre. Noe nærmere kommer vi ikke sakens kjerne. Hvorfor har eleven fått denne følelsen av å bli behandlet annerledes? Hvorfor opplever han at han tilhører en annen gruppe enn de andre elevene? At han sier at han ikke opplever rasisme, er verdt å merke seg. Hva er det da som skaper opplevd utenforskap?

Vi vet ikke hva som er bakgrunnshistorien til akkurat denne ungdommen, men vi vet noe om hvordan utenforskap etableres og reproduseres i språket vårt, for det har en av oss forsket på. Vi tror derfor dette kan handle om andregjøring. Andregjøring handler om ubevisste normer om hvem som er vi, og hvem som er de andre. Andregjøringen skapes i måten vi snakker om hverandre på. Den kommer til uttrykk når vi snakker om «oss» og «dem». I skolen kan de andre være de som sitter i rullestol, de som trenger mer tilrettelagt undervisning eller har foreldre fra et annet land. I slike omtaler av elever sies det indirekte at det er noen som ikke naturlig hører til, og som ikke regnes blant de vanlige eller alminnelige i skolen. På den måten opprettholdes problematiske stereotypier.

Gutten i eksempelet ovenfor sier at han blir behandlet annerledes enn de andre elevene. Behandlingen kan være basert på slike stereotypier – stereotypier som kan skape en opplevelse av utenforskap.

Utenforskapet fortsetter etter endt skolegang. I et av sine dikt skriver Sumaya Jirde Ali om diskriminering på arbeidsmarkedet og om hvordan den stereotypiske butikkmedarbeideren ser ut:

Men jeg klandrer ingen

Jeg synes også det ser litt rart ut

med en som meg

bak disken.

Fremtidens skole kjennetegnes ved inkludering og mangfold og har både sterke og svake elever med ulik bakgrunn. Her underviser lærere som er utdannet ved institusjoner som legger sterk vekt på sammenhengen mellom utdanningsforskning og lærerutdanning. Lærerne har kompetanse på mangfoldige elevgrupper og en sterk bevissthet om hva som skaper utenforskap, og hvordan man kan motvirke det og skape et felles «vi» i klasserommet. En slik kompetanse inkluderer kunnskap om de mer subtile mekanismene som bidrar til opplevd utenforskap, og ikke bare kunnskap om åpen og eksplisitt diskriminering og rasisme.

Mer fra: Debatt