Fort gjort å gå i fella

Den nye lærerplanen kan føre til mer polarisering blant elever.

Hvordan vil lærere og elever håndtere diskusjoner om temaer som innvandring og abort, når de favoriserer en side av saken?

18/11 la regjeringen frem ny læreplan som skal øke fokuset på kritisk tenkning, håndtere uenighet og evne til å foreta etiske vurderinger.

Det kan føre til mer polarisering enn planlagt.

Tre tenkemåter

I kognitiv psykologi skiller man mellom tre måter å tenke på: automatisk, algoritmisk og reflekterende tenkning.

Automatisk tenkning er intuisjonen som gir oss raske, motiverte konklusjoner. Algoritmisk tenkning handler om hvor mye og raskt vi tar inn informasjon.

Økt fokus på programmering, som preges av algoritmisk tenkning, er forbundet med IQ og vil gi store individuelle forskjeller i skolen. Reflektert tenkning er måten vi tenker på.

Reflektert tenkning handler om i hvilken grad vi søker informasjon, hvilken retning vi søker – som regel søker vi å bekrefte våre meninger – og hvor sikre vi er på meningene våre.

Mange smarte folk er motiverte, men lite reflekterte selv om det er en viss positiv sammenheng mellom reflektert og algoritmisk tenkning (ca. 0.3).

De som skårer høyt på reflektert tenkning er bedre til å predikere hendelser i fremtiden, tror mindre på «fake news» og konspirasjonsteorier, er mindre ekstreme i sine politiske ytringer og justerer sine meninger i forhold til evidens. For de reflekterte er meninger hypoteser som testes ut mer enn skatter som beskyttes.

Jo mer man investerer i meningene sine, jo vanskeligere er det å gi slipp på dem.

Motivert å fremme eget syn enn å forstå andres syn

I de nye lærerplanene skal kritisk tenkning gi økt refleksjonsevne, men forskning på motivert tenkning viser derimot at vi ofte bruker kritisk tenkning til å forsterke de meningene vi allerede besitter.

Å møte medelever som har ulike meninger kan skape polarisering og føre til en enda sterkere tro på egne meninger (og dårligere vennskap).

Vi er mye flinkere til å komme opp med min-side-argumenter enn å komme opp med svakheter med egen tenkning og vi er flinkere til å finne svakheter med andres tenkning enn å finne god kvalitet på andres argumenter.

Det er derfor debattprogrammer ofte er fordummende, fordi det er for motiverte i sin refleksjon.

Når lærere skal trene elevene i kritisk tenkning kan de fort gå i fella og skape motiverte tenkere mer enn reflekterte tenkere. Å bli gode til å reflektere på etiske problemstillinger kan føre til at motiverte tenkere blir enda mer uetiske, fordi de blir bedre på selvferdiggjøring.

I en studie fant forskere at fagbøker i etikk, som etikkprofessorer lånte, ble mer stjålet enn andre typer bøker på biblioteket. Harvard-forskeren David Perkins har også funnet evidens for at utdanning fører til at folk blir enda bedre til å finne det han kaller min-side-argumentasjon.

Meningene blir en del av vår identitet.

Da bruker vi kritisk tenkning for å beskytte identitet. Møter vi meningsmotstandere i klassen kan den kritiske tenkningen brukes for å lete etter flere argumenter på hva jeg intuitivt mener enn å utforske andres argumenter.

Aktiv åpenhet gir mer reflektert tenkning

Perkins underviste elever i reflektert tenkning med fokus på å utarbeide flere andre-side.argumenter.

Metoden Perkins brukte økte produksjonen av andre-side-argumentasjon med 700 % og 1333 % mer dybde i argumentasjon. Metoden fremmer en form for reflektert tenkning som kalles aktiv åpen tenkning.

Aktiv åpen tenkning handler om å være bevisst sin intuisjon, søke mer informasjon enn intuisjonen, søke informasjon som går imot egne meninger og tilpasse sikkerheten i konklusjonene i forhold til kvaliteten på informasjonen man har.

For eksempel, er du 70 % sikker at du har rett, vil en aktiv åpen tenkende fokusere på de 30 % av tvil for å utforske mer.

Trening og utvikling av en sosial norm for aktiv åpenhet kan bidra til at lærere og elever prøver å virkelig forstå andres meninger og minimere tendens til å bruke kritisk tenking til min-side-argumenter.

Forblir de motiverte tenkere vil lærerplanen skape mer polarisering.