Debatt

Er spleiselag svaret i Oslo?

Når demokratiet feiler i å styre byutviklingen er det behov for å se på alternatlive løsninger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For 100 år siden ble Torshov etablert og er et meget godt eksempel på god byutvikling. Store bygninger med store gårdsrom og store friområder til fellesskapets beste.

Som Oslos parkutvalgs aller første leder var Fernanda Nissen pådriver for opprettelsen av flere parker som Sofienbergparken og Vigelandsparken.

Derfor er det en byste av henne i Torshovparken i dag.

«Arbeiderne skulle på veien til og fra sin grå virkedag se noe pent som kunne glede dem. Og barnet skulle på sin vei fram og tilbake til skolen lære seg til å se det vakre for at de som voksne skulle huske å verne det.» Heter det i boken om Fernanda Nissen.

Oslo er en av byene som har vokst mest i Europa de siste tiårene.

Problemene tårner seg opp for de folkevalgte og gir demokratiets paradoks med politikere som med blikket festet på neste valg ikke klarer å etablere langtidsplaner for byutviklingen.

Byområder som Ensjø, Løren, Kværnerdalen og Nydalen med flere har opplevd ekstrem fortetting og mangelen på offentlig tilgjengelige uteområder er påfallende.

Dokk Holm skriver i Aftenposten 02.07.19 at vi «finner førsteetasjer med så kyniske løsninger at folk ikke klarer å bo der» og «nevner plattinger som ligger klint inntil fortauet og leiligheter som er så åpne for innsyn at gardinene alltid er trukket for og slik at solen aldri når inn.»

Forskning fra NMBU viser at barn som bor mindre enn 800 meter fra et grøntområde trives best, og Universitetet i Oslo slår fast at det å kunne ha mulighet til å kjenne på gress under føttene har helsebringende effekt.

I våre raskt voksende sentrumsnære bydeler har ikke kommunen klart å sikre store offentlige ikkekommersielle friområder og møteplasser.

Barna har få steder å møtes etter skolen, voksne eller ungdom har ingen steder hvor de kan møtes tilfeldig.

Mangelen på friområder har negativ effekt på folks eierskap til områdene de bor i og det har negativ effekt på integreringen mellom mennesker på tvers av kulturer, sosiale lag og generasjoner.

Når demokratiet feiler i å styre byutviklingen er det behov for å se på alternative løsninger. I Oslo ble Karl Johan kraftig oppgradert på 2000-tallet som et resultat av at gårdeiere og kommunen sammen så verdien av å investere i oppgraderingen.

Denne tilnærmingen kan være nøkkelen også i andre bydeler.

Nydalen er et godt eksempel med sine tunge næringsinteresser som med hovedkvarteret til Telia Norge, BI, ICE og GET, samt store eierinteresser hos Thon Gruppen, OBOS, Radisson, SATS, Avantor, Norwegian Property og mange flere.

Samtidig er Nydalen en av bydelene i Oslo med raskest fortetting med de problemene det fører med seg. Her kan løsningen være et nytt eksempel på offentlig/privat samarbeid hvor næringslivet går sammen med kommunen for å gjenkjøpe ennå ikke utbygde tomter for å sikre friområder for både næringslivet og befolkningen.

Businesscaset er klart, investeringen i tomteareal til frie offentlige rom mellom alle blokkene, vil ikke bare betale seg, men fortsette å betale tilbake til næringsliv og befolkningen i evig tid.

Slik Universitet i Oslo viser i sin forskning ved at et naturområde leverer i prinsippet en evigvarende gratistjeneste som kan brukes av mange mennesker, mens en tomt som selges og utbygges, leverer en engangsverdi til noen få mennesker – selgeren og utbyggeren.

Universitetet i Stavanger har også vist at et besøk i naturen har en verdi på 135 kroner pr gang.

Slik blir det et tidsspørsmål før investeringen i et naturområde betaler seg. I tillegg kommer de positive klimaeffektene et naturområde vil gi ved bedre håndtering av overvann, pollinering, CO2-fangst med mer som her ikke er medregnet.

Vi er mange som fester lit til at dagens politikere tør være like visjonære og modige som Fernanda Nissen som døde for 100 år siden i år. Hun satte synlige fysiske spor etter seg i Oslos bydeler som dagens innbyggere nyter godt av.

Et initiativ fra politikerne kan være å invitere næringslivet inn i et mulig offentlig privat samarbeid. Hvor mye er en park foran BI verdt for BI? Hvor mye er et nabolag til hovedkvarteret, med innbyggerne som investerer i det, verdt for selskaper som Telia, GET og ICE?

Mer fra: Debatt