Debatt

En varslet katastrofe

Sensuren i Tyrkia er beretningen om en varslet katastrofe og selve hovedvåpenet til alle land med ledere litt på siden av normal, demokratisk forståelse.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter helgens kuppforsøk i Tyrkia og den raske og brutale avklaringen av situasjonen, kommer nå sensuren. Dette er dessverre ingen overraskelse. Dette er beretningen om en varslet katastrofe og selve hovedvåpenet til alle land med ledere litt på siden av normal, demokratisk forståelse. Tanken er at et opplyst folk er et farlig folk. Selv om Tyrkia har en lovlig valgt president og praktiserer et demokrati som gjør at EU vurderer landet som et mulig medlem, er det modellen fra langt mer totalitære nasjoner og despoters vanlige tankegang Erdogan nå har tatt i bruk.

24 radio- og TV-stasjoner ble i går fratatt lisensen, tillatelsen til å bedrive fri informasjonskringkasting. Disse er sagt å støtte Fetullah Gülens bevegelse, som myndighetene mener står bak kuppforsøket som startet fredag kveld.

Tyrkias utdanningsdepartement har forbudt alle akademikere å reise utenlands, inntil ny beskjed kommer. Dette ble meldt av den statlige kringkasteren TRT og må ansees som pålitelig i havet av rykter, påstander og konspirasjoner som nå florerer, mange av dem i mangel på nettopp informasjon. Siden ble det rettet til «fryse internasjonalt samarbeid».

Jakten på akademikere har foregått lenge, uavhengig av militærkupp. I januar ble tolv akademikere pågrepet for å ha signert et opprop. I april ble fire akademikere stilt for retten for å ha bedrevet «terroristpropaganda», men saken er utsatt til september. «Gjør dere klare til kamp når vi slipper over 100.000 dokumenter om Tyrkias politiske maktstruktur» var beskjeden WikiLeaks slapp ut på Twitter. Makthaverne i Tyrkia reagerte straks med å stenge tilgangen til WikiLeaks. I går ble det meldt at 294.548 e-poster til og fra sentrale mennesker i AKP, Erdogans parti, er i WikiLeaks-materialet.

Når både pressen, akademia og justisvesenet er satt under betydelig press, har alle slags organisasjoner grunn til å reagere. Opprop og oppfordringer utenfra er det sterkeste virkemiddelet før Erdogan igjen begynner å møte andre lands regjeringer og internasjonale fora. Likevel er det ikke grunn til å tro at han hører så nøye etter. Sensur fungerer nemlig usedvanlig godt om man skal beholde makten i forvirrende situasjoner.

Powered by Labrador CMS