En gedigen reduksjon i kjøpekraft?

Selskapene betalte 167 milliarder mindre skatt
For i perioden 2012 til 2015 gikk utlignet skatt for næringer ned fra 306 milliarder til 139 milliarder kroner. Nedgangen i skatt skyldes ikke bare skattelette, men også i stor grad oljekrisen og muligens at overskudd er flyttet til skatteparadis og derfor ikke lenger blir beskattet i Norge. Utlignet skatt for selskaper har altså sunket med 167 milliarder kroner.

I perioden 2012 til 2016 gikk utlignet skatt opp fra 407 milliarder til 480 milliarder kroner. Uføretrygd ble fra 2015 skattlagt som lønn og forårsaket økningen det året. Korrigert for dette, har utlignet skatt for personer likevel økt med 40 milliarder korner i perioden, minst de siste årene.

Fra 2012 til 2016 økte avgiftene fra 333 milliarder til 392 milliarder kroner. Offentlige avgifter har altså økt med 59 milliarder kroner. Hvilke avgifter som står for denne økningen, og i hvilken grad avgiftsøkningen har rammet "vanlige folk" direkte, er uvisst.

Tendensen synes tydelig både under de rødgrønne og blåblå, det er altså liten forskjell på finanspolitikken til de ulike regjeringene. Uansett hvordan man fortolker tallene, kommer lønnsmottakerne dårlig ut. Kjøpekraften må ha blitt kraftig redusert fra 2012 til 2016, og det er grunn til å tro at situasjonen ikke har forbedret seg etter 2016.

Det er også grunn til å tro at denne dreiningen av statsinntekter fra selskaper til lønnsmottakere bidrar til å øke ulikheten i landet. Det er et ugjenkallelig faktum at de aller rikeste har organisert sine inntekter og formuer gjennom selskaper. Nå kan det se ut som de blir enda mye rikere på lønnsmottakernes bekostning.

Utskrift av tabeller og kildehenvisninger til SSB ligger på