Det etiske ansvar i møte med flyktningene

Flyktningesituasjonen i Europa og folkevandringene i vår tid, stiller oss mer enn gang på prøve når det gjelder vårt etiske og medmenneskelige ansvar. Vi kan ikke hermetisk stenge grensene for mennesker som søker sikkerhet og trygghet i flukt i fra krigens redsler.

Å fremstille flyktningene som "lykkejegere" og potensielle terrorister som enkelte representanter fra høyre fløy og Fremskrittspartiet (Frp) har hatt en vane for å gjøre, er en grov fordomsfull generalisering. Selvfølgelig er det noen som søker et bedre liv, et bedre utkomme i økonomisk forstand, som ønsker seg en bedre tilværlse og som ikke er på flukt fra krigens redsler. Slik vil det alltid være. Også nordmenn i sin tid på slutten av 1800- og utover på 1900-tallet, dro i hopetall til "det lovende landet" - Amerika - nettopp som "lykkejegere" og datidens "økonomiske flyktninger".

Selvfølgelig kan vi ikke være naive heller. Det selvsagt være en risiko at det blant flyktningene også er et fåtall mennesker som skjuler at deres egentlige intensjon er å ramme mennesker i Europa og Vesten med terror, men det er det de vestlige og europeiske sikkerhetstjenestene sin oppgave å avdekke og sørge for at de blir tatt og stilt for retten etter rettsststatens kardinalprinsipp om uskyld inntil det motsatte er bevist. Å generalisere og mistenkeliggjøre alle flyktninger som å ha urent mel i posen, at deres egentlige intensjon er å ødelegge de samfunnene de kommer til innefra, er oppskriften på konflikt og fører til det motsatte av integrasjon

Med hensyn til at Europa opplever den største folkevandringen siden annen verdenskrig og at dette kanskje bare starten på noe enda større, må Norge og det norske samfunnet være beredt på å ta imot langt flere flyktninger enn i dag i årene som kommer. Det betyr at mottaksapparatet må bygges ut, at flyktninger og asylsøkere som gis opphold, må komme hurtigere i arbeid.

Sysselsetting av flyktninger i meningsfullt arbeid ved siden av grunnleggende norskopplæring, er oppskriften på god integrasjon. Videre må norske kommuner være innstilt og beredt til å kunne ta imot flere enn i dag. Det er bedre å få flyktningene bosatt i norske kommuner fremfor å holde dem uvirksomme oppbevart på flyktningemottak over lengre tid.

Nå er det Norges mest fremmedskeptiske og innvandringskritiske parti som har fått det departementale regjeringsansvaret med oppfølgingen av asyl- og flyktningepolitikken. Det er nå det innvandringskritiske og til tider innvandringsfiendtlige Frp som er ansvarlig for at asylsøkere blir tatt imot og behandlet på en human måte som er en demokratisk rettsstat verdig.

Fremskrittspartiet møter sin egen innvadringsskepsis i døra i møte med virkelighetens realiteter. De generaliserte fordommene om flyktninger som "lykkejegere" eller potensielle trusler mot det norske samfunnet, sikkerhetsmessig og økonomisk, må legges bort og flyktninger og asylsøkere må behandles på individuelt grunnlag.