Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) fornekter seg ikke. Nå vil hun gjøre det lovlig å utføre samværsnekt. Ja, det skal sågar være en plikt å nekte samvær, vel å merke etter den subjektive bedømmingen hos bostedsforelder at det er "reell frykt" for at barnet blir utsatt for overgrep og vold ved samvær. En trenger altså ingen rettslig kjennelse for å nekte samvær. Det blir med andre ord fullt lovlig.
Hva er reell frykt? Frykt er en følelse, og i mange av tilfellene er den ubegrunnet. Å bruke ordet frykt vil medføre at man bruker følelsene. Hvordan skal motparten motbevise at redsel er oppdiktet og ikke er reell? Det går ikke, helt umulig. Veldig mange har svært negative følelser overfor en eks-partner som kanskje har bedratt eller på andre måter gjort dårlige ting, som egentlig ikke har med barnet å gjøre. Men de negative følelsene mot eks-partner blir projisert og tolket negativt i enhver sammenheng. Det innebær at lovforslaget derfor svært lett kan bli brukt og sågar misbrukt.
Forslaget er lansert som at det vil styrke barns rettssikkerhet, slik at de som støtter forslaget kan hevde at de som er mot forslaget ikke bryr seg om barnets beste. Det er sleip retorikk og medfører ikke riktighet. Alle er enige om at man må beskytte barn mot overgrep og vold, men dette lovforslaget vil overhode ikke beskytte eller gjøre rettssikkerheten for barn bedre. Det bidrar bare til å gjøre rettssikkerheten mindre for barn, og i verste fall utsette barn for en lojalitetskonflikt som overhode ikke er til barnets beste.
Hvordan vil et slikt forslag virke i praksis? Inga Marte Thorkildsen blandet seg tidligere i år i en betent barnefordelingssak der mor hadde fremmet påstand at far hadde gjort overgrep mot barnet. Politiet henla straffesaken etter grundig etterforskning, og både barnevernet og domstol kom til konklusjonen at det var best for barnet å bo hos far. Dette var ikke betryggende for Inga Marte. Hun tok altså stilling på mors side, ikke barnets, og mente dermed at både politi, barnevern og domstol hadde feil. Hvis hennes lovforslag hadde vært gjeldende rett, så hadde barnet fremdeles bott hos mor. Ville det være til barnets beste?
Press og manipulasjon mot barn forekommer dessverre i betente barnefordelingssaker, slik at de tilsynelatende gir selvstendige utrykk for at de ikke vil ha samvær. Å gi en slik gavepakke at en forelder egenmektig kan bestemme, uten restriksjoner, at det ikke skal være samvær vil under enhver omstendighet ikke være til barnets beste. Det er besynderlig at en presumptivt oppegående politiker ikke skjønner at barn kan bli satt under utilbørlig press av bostedsforelder i sin vurdering av sitt forslag som angivelig skal styrke barns rettssikkerhet. Tror hun virkelig at alle bostedsforeldre er snille engler og det bare er samværsforeldre som kan utføre overgrep mot sine barn?
Lovforslaget er også helt unødvendig fordi allerede i dag kan en bostedsforelder som får mistanke at barnet blir utsatt for overgrep ved samvær, gå til retten å be om ett hastevedtak i stans av samvær. Ett av argumentene som brukes er at det tar for lang tid å få rettens kjennelse om stans i samvær. Dette er også usant. Domstolen plikter å behandle en begjæring om midlertidig forføyning hurtig, nettopp med bakgrunn i at motpartens adferd er til skade for andre.
Lovforslaget til Inga Marte vil således bare bidra til at den som er anklaget for en forbrytelse vil få søksmålsbyrden, og ikke den som anklager. Dette er i strid med alminnelige rettsprinsipper, og i strid med menneskerettskonvensjonen som Norge har ratifisert. Den sier at enhver som blir anklaget for en forbrytelse har rett til en rettergang der vedkommende kan forsvare seg selv.
Norge har flere ganger blitt felt i Europeiske Menneskerettsdomstolen. En far ble urettmessig nektet samvær med sine barn, etter at mor hadde kommet med falske beskyldninger om overgrep mot barna. Far ble nektet å se sine barn i hele oppveksten, med falske anklager som begrunnelse, velsignet av den norske stat i form av dom i lagmannsretten. Den norske stat ble dømt for brudd på de menneskelige rettigheter i denne saken i 2007.
Men vil den norske stat lære av sine mistak? Åpenbart ikke når Barne- og likestillingsdepartementet fremmer et slikt horribelt lovforslag i 2012 som vil gjøre det lovlig å nekte samvær med bare bostedsforelders subjektive følelse av "reell frykt" som grunnlag.
Ironien er åpenbar. Det er helt unødvendig å innføre en lov som gjør det lovlig å fremme falske anklager om overgrep for å nekte far samvær med barna. Dette har vært gjort mange ganger tidligere uten at det har skjedd noe som helst med den forelder som urettmessig nekter barna samvær med den andre forelder. Med andre ord - lovforslaget som Inga Marte Thorkildsen fremmer gjør samværssabotasje bare formelt lovlig.