Bak Equinors maske

Equinor fortsetter i all hovedsak med sin fossile strategi. Samtidig er selskapet opptatt av å skape et inntrykk av at de går i spissen for bærekraftig utvikling.

I vår kronikk nyttårsaften viser vi hvordan Equinor utvider sin klimamaskerade ved å satse på klimakvoter fra vern av tropeskoger. I sitt svar 11. januar, benekter Equinors Bjørn Otto Sverdrup at de driver med maskerade. Likevel gir innlegget hans en klar demonstrasjon av at det er nettopp det de gjør. Som «direktør for bærekraft» framstår Sverdrup som selskapets kostymesjef.

Ifølge Brundtland-kommisjonen, er bærekraftig utvikling en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Om vi tar klimapanelets 1,5-graders rapport på alvor, er det åpenbart at mulighetene for fremtidige generasjoner trues av den fossile energien som Equinor tjener milliarder på. Samtidig vil selskapet nå også satse på karbonkvoter tilknyttet klimatiltak i tropeskoger, noe som innebærer en umiddelbar trussel mot levekårene til fattige mennesker.

Vi har vist til forskning fra en rekke land der det viser seg at fattige blir negativt berørt av skogvern som klimatiltak. Sverdrup svarer at Equinor vil etablere «en ny standard som skal sikre et godt og faglig fundert rammeverk for bevaring av tropisk regnskog». Dette lyder fint, men lignende bestrebelser har vært forsøkt i årevis uten å sikre at fattige tjener i stedet for å tape på tiltakene.

Norge har de siste ti årene satset stort på skogbaserte klimatiltak i det globale Sør. Denne satsingen er forankret i et argument om kostnadseffektivitet. Resultatene i form av reduserte utslipp har imidlertid vist seg å være svært beskjedne, mens de negative konsekvensene for folks levekår er betydelige.

Det er ikke noe som tilsier at oljeselskapet Equinor på dette området skal kunne lykkes med noe annet enn avledning av oppmerksomhet om sin egen hovedvirksomhet. Selskapets strategi står derfor i skarp kontrast til målet om bærekraftig utvikling.