Onsdag 16. oktober ble et stort antall oliventrær satt i brann i den lille landsbyen Burin like sør for Nablus i Palestina. Dette skjedde mens bøndene skulle høste sine oliven. De ble angrepet av israelske bosettere da de forsøkte å slukke brannen. Ingen bosettere ble arrestert, og hendelsen har ikke blitt påtalt internasjonalt.
Siden 30. mars 2018 og frem til 30. september i år har israelske soldater drept 309 palestinere som har deltatt i protestmarsjene langs grensegjerdet på Gazastripen.
Ifølge rapporter fra israelske og palestinske organisasjoner, ble 56 palestinske barn drept av israelske styrker i året som gikk, 45 av dem på Gazastripen. Også dette uten at det vekker synderlige reaksjoner – heller ikke i Norge.
På det overordnede plan har Israel annektert Øst-Jerusalem og Golanhøydene og har varslet annektering av Jordandalen – også dette uten at det får prinsipielle konsekvenser.
Initiativet «Forsvar folkeretten» lanseres av 44 jurister med forskjellig faglig bakgrunn. Initiativet offentliggjøres også internasjonalt om kort tid.
Som norske jurister har vi over tid sett med bekymring på Norges unnfallenhet overfor Israels brudd på folkerett, menneskerettigheter og humanitærrett. Mens Israels alvorlige og vedvarende brudd kun kritiseres verbalt, utsettes andre land som bryter internasjonal rett, for reaksjoner fra det internasjonale samfunnet gjennom konkrete handlinger og sanksjoner.
I den norske regjeringenes politiske plattform heter det at land som alvorlig og vedvarende bryter folkeretten, skal møtes med økonomiske og politiske sanksjoner. Som en del av sin utenrikspolitiske identitet, legger regjeringen samtidig avgjørende vekt på vern av folkeretten, demokrati og menneskerettighetene.
Ikke minst kommer dette til uttrykk i disse dager i forbindelse med regjeringens omfattende valgkampanje for å få sete i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022.
Som det eneste landet i verden er imidlertid Israel gitt en særstatus i regjeringens Granavoldenplattform ved at regjeringen skal «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». Norge velger å gi Israel unike privilegier til tross for sine økte folkerettslige brudd.
Denne holdningen som norske myndigheter inntar overfor alvorlige krenkelser av grunnleggende humanitære og folkerettslige prinsipper, bidrar til å legitimere Israels politikk basert på okkupasjon og kolonisering av palestinsk jord, og kollektiv avstraffelse av palestinere på Gazastripen.
Folkeretten er målestokk for legitimiteten til internasjonale handlinger. Hvis vi ikke er konsekvente i vårt forsvar av internasjonal rett, vil den undergraves og miste sin kraft som vern av grunnleggende menneskerettigheter.
Initiativtakerne til «Forsvar folkeretten» er av den oppfatningen at norske myndigheter må gjenreise respekten for folkeretten og arbeide for at Israels vedvarende og grove brudd på de internasjonale kjørereglene skal ikke skal honoreres, men møtes med sanksjoner.
Våre spørsmål til den norske regjeringen er følgende:
1. Norge tar i dag del i 26 sanksjonsregimer og restriktive tiltak. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo. Sammenlignet med disse, hvordan begrunner regjeringen Israels straffefrihet til tross for alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten?
2. Utenriksministeren har uttalt at Norge ikke har tradisjon for å innføre unilaterale sanksjoner mot andre stater. Hva er det som hindrer Norge i å ta initiativ overfor andre land, EU eller FN til å sanksjonere Israel?
Vi ser frem til å få et svar.
Med hilsen initiativtakerne for «Forsvar folkeretten»:
Professor Kristian Andenæs, advokat Edvard Bakke, advokat Siri Bergem, professor Jan Fridthjof Bernt, advokat Sissel Bjørkseth, advokatfullmektig Oda Marie Bjørvik, advokatfullmektig Hedda Larsen Borgan, advokat Kjell M. Brygfjeld, advokat Steinar W. Christensen, advokat Håkon Elvenes, advokat Bent Endresen, advokat Marthe Engøy, jurist Ella Havnevik Giske, advokat Cathrine Grøndahl, advokat Pål Hadler, advokat Christopher Hansteen, advokat Helge Hjetland, advokat Helge Hjort, advokat Ivar Holst, advokat Geir Hovland, advokat Geir Høin, advokat Solveig Kristine Høgtun, advokat Berit Jagmann, professor Alice Kjellevold, advokat Kirsten Langseth, advokat Mette Yvonne Larsen, jurist Ketil Lund, advokat Kirsten Vikesland Mæhle, advokat Lornts Nagelhus, fhv. høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, advokat Bente Ohnstad, kurist Anders Parmann, professor Øyvind Ravna, advokat Knut Rognlien, advokat Bente Oftedal Roli, advokat Olav Rød, advokat Ole Tom Røed, stipendiat Tarjei Røsvoll, advokat Marit Lomundal Sæther, advokat Lorentz Stavrum, advokat Frode Sulland, advokat Harald Thoresen, professor Peter Th. Ørebech, professor Henriette Sinding Aasen