Ap kjører i revers

Støres Arbeiderparti er ikke lenger et solidaritetsparti.

Klima- og naturkrisen er den største urettferdigheten i vår tid. Koronakrisen burde vært tiden for en grønn omstart. Det synes ikke å ha sunket inn hos Jonas Gahr Støres Arbeiderparti.

Arbeiderpartiet har hatt en av sine gråeste og mest framtidsfiendtlige uker hittil.

De har sikret nytt flertall til den ulønnsomme, forurensende og svindyre utvidelsen av E18 i Bærum, på tross av lokal motstand. Ap gir mer skyts til samferdselsminister Knut Arild Hareide som stiller ultimatum om at veien må bygges, ellers kan Oslo-regionen si farvel til sårt trengte forbedringer i kollektivtilbudet, som lavere kollektivpriser, ny bane til Fornebu, ny T-banestasjon på Majorstua, og 5 minutters avgang på alle linjer i Oslo.

De støttet regjeringens iskant, en ny grense for oljeaktivitet som verken er basert på faglige råd eller er en reell brems i Norges elleville utvinning. Iskanten feires som et kompromiss, men klima og naturen opererer ikke med slike gråsoner – oljeaktivitet i sårbare områder er og blir et farlig prosjekt som øker klimagassutslippene langt mer enn vi har råd til.

Som om ikke det var mange nok klimasvik, ville Ap gi enda mer penger til oljebransjen enn regjeringens forslag på over 100 milliarder kroner.

Den grønne krisepakken, derimot, er på ørsmå 3,6 milliarder.

AUF må stå skuffet igjen på sidelinjen og se på at oljelobbyen og bilpopulismen nok en gang får trumfe gjennom – men denne gangen i deres eget moderparti, ikke bare Frp.

Støres Ap har de siste månedene vært i en heller merkelig jakt etter tapte velgere. Det har ledet partiet i helt feil retning, når vi hadde trengt som mest at Ap ble grønnere.

Etter denne uken er det tydelig at partiet ikke har idealismen og kompromissløsheten som kreves i det tøffe tiåret vi har framfor oss. Vi trenger modige politikere som kjemper gjennom klima- og miljøpolitikk passende for den krisen vi er i.

Ap kjører i revers, istedenfor å styre for framtida.

Grå politikk er ikke god arbeiderpolitikk, helsepolitikk eller sosialpolitikk. Å gjøre Norge mer avhengig av olje – med fellesskapets penger – mens resten av verden tilpasser seg, er økonomisk idioti.

Arbeiderpartiet roper etter «sterkere fellesskap» mens de gir blanke i solidaritet med ungdommen, framtidige generasjoner og de som allerede i dag lever med konsekvensene av klimaendringene. Det finnes ingen jobber på en død planet. Koronakrisen endrer ikke på det, men gjør oss heller mer sårbare.

Arbeiderpartiet har altså alvorlig behov for reform.

De har mye å lære av AUFs mot og visjoner for framtiden. Men den siste uka har vist at slik innsikt ikke vil komme med det første. Med åpne øyne tar Støre og co valg som rammer alle oss som er unge i dag hardt.

Havene fylles med plastsøppel og mikroplast fra bildekk. Lufta fylles med CO2-utslipp og luftforurensning. Natur raseres, og arter dør ut som aldri før i menneskehetens historie.

Vi har ikke tid til at Støre skal skjønne greia. Vi trenger at så mange grønne politikere som mulig kommer inn på Stortinget i 2021, slik at de kan endre den oljedryppende kursen Ap nå er med på å stake ut for Norge.

Det forrige valget viste at folk ønsker seg politikere som står opp for dem.

I Oslo doblet MDG oppslutningen i 2019 fordi folk støtter radikal klimapolitikk mer enn grå populisme.

Støre og Ap trenger et realt klimaspark i rompa og tydelig beskjed om at de må få prioriteringene sine i orden. At klimaengasjert ungdom sier nok er nok, er nettopp et slikt signal.

Skuffede AUF-ere inviteres herved til å melde overgang til MDG.