8.mars kvinnedagen - Minoritetsjenters flerfoldige rettighetskamp!
Sumaya Jirde Ali har fått mye omtale i norsk offentlighet de siste ukene, både av støttespillere men også av de som vil kneble hennes rett til å ytre seg. Hun har som følge av alvorlige trusler, sjikane og hets måtte trekke seg fra en rekke arrangementer og foredrag, blant annet invitasjonen til å holde innlegg på et 8.marsarrangement i Bergen. Hva sier dette om retten til å ytre seg for unge muslimske kvinner som bærer hijab?
Sumaya er
en klar stemme i debatten om integrering og diskriminering og har skrevet flere
viktige og kritiske innlegg i ulike medier. For noen er dette overraskende,
fordi man er av den oppfatning at hvis du bærer hijab og er praktiserende
muslim, kan du ikke være feminist eller for likestilling. Sumaya-saken viser at
mange vil begrense ytringsrommet for unge muslimske kvinner og innskrenke deres
rett til å ytre seg om diskriminering i det norske samfunnet. Mye kan tyde på
at det for mange nordmenn kan det være enklere å støtte unge muslimske kvinner
som gjør opprør mot sine egne undertrykkende miljøer og brenner hijaber, enn muslimske
kvinner som gjør opprør mot rasisme og diskriminering. Derfor blir Sumayas
stemme farlig, fordi hun vender speilet mot det norske samfunnet og viser oss
den ubehagelige sannheten om hvordan rasistisk diskriminering preger hverdagen
til mange minoritetsungdommer i dag.
MiRA-Senteret
har helt siden 70-tallet satt fokus på at minoritetskvinners kamp for likestilling
er flerdimensjonal. Dersom den tradisjonelle kvinnebevegelsen skal være
inkluderende må også den sette fokus på rasisme som undertrykkingsmekanismen og
økende grad av islamofobi i det norske samfunnet. Sumaya-saken illustrerer
flerdimensjonaliteten hvor kjønn, religion og hudfarge i samspill påvirker
minoritetskvinners frigjøringskamp i Norge, i hvilke rom de kan ytre seg, og
hvordan deres ytringer blir kneblet i offentligheten hvis de opptrer utenfor
stereotypiske roller som er tildelt dem av majoritetssamfunnet.
Sumaya
blir i sin frigjøringskamp trakassert for å ytre sine meninger fordi hun er en
ung kvinne, svart og muslim. Hetsen hun
har mottatt er rasistisk kjønnstrakassering. Mange i majoritetssamfunnet vegrer
seg for å bruke rasisme-begrepet fordi en er redd for å stemple de som
trakasserer, som rasister. Til sammenlikning er vi ikke redd for å stemple menn
som trakasserer kvinner som mannssjåvinister eller overgripere. Dette har mangfoldet
av saker og reaksjoner på metoo-kampanjen vist. Men når det gjelder rasistisk kjønnstrakassering
er man altså mer forsiktig med valg av ord. Dette er et paradoks all den tid
Sumaya blir utsatt for grov kvinneundertrykkende hets. Vi som samfunn må kalle
ting ved sitt rette navn og innse at dette handler om grov rasistisk kjønnsdiskriminering.
Rasistisk
kjønnsdiskriminering er ikke Sumayas problem. Det er et samfunnsproblem, og
ikke minst er det alle feministers problem. Derfor er det svært viktig at mange
unge feminister nå tar til motmæle mot hetsen og slår ring om Sumaya. Samtidig som
vi gjør dette, må vi bevisst fortsette å bygge den antirasistiske feminismen.
På denne måten kan alle unge kvinner som Sumaya få sin rettmessige plass i et
offentlig ytringsrom fritt for rasistisk sjikane og hets og fortsette å kjempe
for sine rettigheter. Saken minner oss om at feminisme er en
rettighetsbevegelse og den er for alle, også for kvinner med hijab.
Det er nå
viktig at alle unge kvinner deltar i 8. mars-makeringen over hele landet og
viser at, til tross for trusler og hat fra ekstreme krefter, vil vi ikke godta
at noen motarbeider det mangfoldige og likestilte samfunnet hvor alle kan kjempe
for sine rettigheter og ytre seg fritt. Kravet er at ingen kvinner eller unge
jenter, verken med eller uten hijab, skal trues til taushet. Fordi disse
stemmene stilner ikke.
Gratulerer
med en antirasistisk og feministisk 8. mars.