Debatt

Skal vi la Kina gjøre et «DeepSeek» i dataene våre?

Språkmodeller er ikke bare verktøy, de er makt. Og DeepSeek kan gi Kina et overtak i kampen om teknologi, økonomi og geopolitikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På morgenen mandag 27. januar våknet mange til en kalddusj da språkmodellen til kinesiske DeepSeek klatret til topps i App Store og sendte sjokkbølger gjennom Wall Street.

Men aksjemarkedet er på ingen måte det som burde bekymre oss mest.

Lenge var datasikkerhet noe de færreste av oss hadde et forhold til. Vi opprettet kontoer overalt, lastet ned apper ukritisk og lot nettleseren fylle ut personopplysninger for oss. Datasikkerhet var noe, i beste fall, IT-avdelingen på jobben fikk sysle med.

Heldigvis er vi blitt mer bevisste.

Lene Diesen, administrerende direktør i NetNordic Norge

Den pågående debatten rundt TikTok-forbudet i USA har satt søkelys på risikoen ved å bruke kinesisk teknologi.

Men parallelt med at Donald Trump prøver å sette sammen en AI-pakke på 500 milliarder dollar og febrilsk leter etter amerikanske kjøpere av TikTok, kom en ny trussel ut av intet.

På bare noen måneder skal DeepSeek ha utviklet en språkmodell som matcher ChatGPT 4o – og det til en brøkdel av prisen og med langt mindre datakraft. Tjenesten er gratis og får stadig flere brukere verden over.

Vi må forstå realiteten: DeepSeek er underlagt kinesisk lov.

Så bra, hva er vel bedre enn at kostnadene faller og teknologien blir tilgjengelig for alle, kan man kanskje tenke? Dessverre er det ikke så enkelt.

For selv om «open source» kan virke uskyldig, må vi forstå realiteten: DeepSeek er underlagt kinesisk lov.

Personvernreglene inneholder kritiske unntak som innebærer at informasjon kan overleveres til myndighetene dersom innholdet vurderes som «undergravende», «skadelig» eller «oppviglende».

DeepSeek hevder å være en åpen plattform, men vi aner ikke hvilke bakdører som kan være bygget inn. Det vi vet er at den sensurerer innhold.

Dette er vage definisjoner, som i Kina kan bety alt fra regimekritikk til et tilfeldig søk. I praksis betyr det at personlig informasjon om deg, din virksomhet, og filene du laster opp, kan deles med kinesiske myndigheter på smalt grunnlag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Men dette handler ikke bare om personvern. DeepSeek kan bidra til å gi Kina et strategisk overtak i kampen om teknologi, økonomi og geopolitisk innflytelse.

Språkmodeller er ikke bare verktøy – de er makt. Om Kina lykkes i å utvikle avansert KI-teknologi på egen hånd, uten vestlige databrikker, mister vi innflytelse på hvordan KI-tidsalderen utvikler seg.

Data er ikke bare en ressurs, det er en moderne valuta.

I verste fall vil allment tilgjengelige KI-agenter kunne gjøre stor skade, enten ved at de programmeres feil eller misbrukes av ondsinnede aktører.

DeepSeek hevder å være en åpen plattform, men vi aner ikke hvilke bakdører som kan være bygget inn. Det vi vet er at den sensurerer innhold.

Spør du for eksempel om menneskerettighetsbrudd mot uigurer eller hva som skjedde på Den himmelske freds plass 4. juni 1989, får du i beste fall Kinas offisielle svar, eller en beskjed om at det er utenfor hva den kan svare på.

Nå er det viktig at bedriftsledere er våkne. Datasikkerhet er ikke et spørsmål for IT-avdelingen alene, men et lederansvar. I NetNordic er vi ikke komfortable med at våre ansatte laster ned DeepSeek, og vi anbefaler andre selskaper og privatpersoner å ha samme skepsis.

Data er ikke bare en ressurs, det er en moderne valuta. Og DeepSeek er ikke gratis, selv om det kan fremstå slik ved første øyekast.

Les også debatt: Hvor rike er det greit at de rikeste blir?

Les også debatt: Denne gjengen holder oss som gisler

Les også debatt: IPad til kidsa er et lovløst eksperiment


Mer fra: Debatt