Debatt

Denne gjengen holder oss som gisler

Tech-milliardærene fra Silicon Valley er ikke våre venner. De holder vår offentlige samtale fanget. Det er en direkte trussel mot demokratiet vårt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I de usikre årene som kommer vil Norge være utsatt både politisk og militært. Våre demokratiske institusjoner kan fort komme under press på samme måte som vi ser i Ungarn og USA.

Da vil vår grunnleggende samfunnsinfrastruktur være avgjørende, og i dag er deler av den svært sårbar.

Media og offentlige aktører er i stor grad avhengig av kommersielle plattformer som X, Facebook og TikTok for å nå ut til befolkningen.

Elon Musk bruker nå plattformen X som en ren radikaliseringsmaskin, og for å støtte høyrekstreme partier i Europa.

Den offentlige samtalen, som er så grunnleggende for et velfungerende demokrati, er derfor bundet opp av lukkede plattformer – styrt av ukjente algoritmer som kan endres over natten.

Trygve Kalland, forfatter

Det er derfor dypt alvorlig at eierne av disse plattformene nå én etter én har gjort det klart at de vil la den nylig innsatte Trump-administrasjonen ha stor innflytelse på hvordan de driftes.

Elon Musk, eieren av X, var tidlig ute med å gjøre tjenesten til et arnested for høyreekstremisme gjennom å la algoritmen gi ekstra synlighet til ekstreme synspunkter.

Han bruker nå plattformen som en ren radikaliseringsmaskin, og for å støtte høyrekstreme partier i Europa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mark Zuckerberg har også signalisert at Facebook, Instagram og Threads vil være vennlig innstilt til Donald Trump. For eksempel vil konspirasjonsteorier og løgner vil ikke lenger faktasjekkes, og det er nå eksplisitt tillat å hetse seksuelle minoriteter.

Som gjengjeld sier Zuckerberg at han håper Trump vil støtte ham i kampen mot europeisk regulering av teknologi-industrien.

I USA har den offentlige samtalen nærmest brutt sammen, druknet i radikaliserende budskap.

Det vil sette ikke bare EU i skuddlinjen, men også Norge – da vårt datatilsyn har vært frontkjemper for å holde Facebook ansvarlig under norsk og europeisk lov.

TikTok går samme vei: Tjenesten er nå forbudt av høyesterett i USA, og er helt avhengig av Donald Trumps velvilje for å kunne fortsette å drifte. Budskapet til den nye presidenten fra eierne har vært klart: Vi vil hjelpe deg, hvis du hjelper oss.

I verste fall vil vi se at TikTok også blir en forlenget arm av Trump-administrasjonen, på lik linje med X.

Et demokrati er avhengig av en åpen offentlig samtale. Det sikrer at alle synspunkter blir hørt, og det skaper en omforent virkelighetsforståelse som vi kan debattere rundt.

Dette er grunnlaget for å holde politikere ansvarlig og for frie valg.

For å se på hva som skjer når den offentlige samtalen ikke fungerer, kan vi se til Viktor Orbáns Ungarn, der det nærmest er umulig for regimekritikere å nå ut til befolkningen – og dermed å vinne valg.

I USA har den offentlige samtalen nærmest brutt sammen, druknet i radikaliserende budskap.

Dette var ille nok før. Plattformene er ikke laget for å fremme en god samtale eller formidle pålitelig informasjon. Tvert i mot; formålet med plattformenes algoritmer er å skape «engasjement», gjerne gjennom å fremme det som skaper sinne eller frykt, samle inn dataene våre, og selge annonser til bedrifter. Det er vi som er produktet.

Informasjonsflyten vår er styrt av ondsinnede krefter.

Men nå ser vi også at algoritmene vil rigges for å spre politiske budskap som gagner antidemokratiske, høyreekstreme bevegelser. At de samme kreftene står tett sammen med Russland, og ofte deler samme budskap, gjør det enda mer alvorlig.

Å la vår offentlige samtale være gissel for disse algoritmene, er en direkte trussel mot vårt demokrati.

Vår evne til å håndtere samfunnsmessige og sikkerhetsmessige utfordringer de neste årene, vil være betydelig svekket. Fordi informasjonsflyten vår er styrt av ondsinnede krefter.

Gjør det du kan for å få med deg venner og familie på å forlate disse plattformene. Da er du ikke prisgitt dagsformen til en milliardær i California.

Men hva kan vi gjøre? Som enkeltpersoner er vi fanget på Facebook: Alle våre venner, familie, og interessegrupper er der, og dem mister vi hvis vi sletter kontoen vår. Dette kalles lock-in, og er nøkkelen til Facebooks suksess, til tross for at mange sterkt misliker plattformen.

Men vi er ikke fanget. Alt vi trenger for å skape en alternativ infrastruktur ligger klart, rett foran oss.

For det første: Gjør det du kan for å få med deg venner og familie på å forlate disse plattformene, og kom dere over på en av de mange åpne plattformene.

Ja, de finnes, i forskjellige former, med den samme funksjonaliteten som på de lukkede plattformene. De mest kjente er Mastodon og BlueSky, men det er mange flere.

Nøkkelen til disse er at når du åpner en konto her og bygger opp nettverket ditt, står du fritt til å ta med deg kontoen og kontaktene dine til en ny tjeneste.

Pålegg alle aktører som tilbyr sosiale medier å bruke åpne standarder.

Dette er avgjørende, fordi du unngår lock-in. Og hvis du ikke liker tjenesten, kan du lett bytte. I tillegg har de fleste av disse ingen eller tilpasningsbare algoritmer. Dermed er du ikke prisgitt dagsformen til en milliardær i California.

For det andre må det offentlige og mediehusene gå foran – av to grunner: Som store aktører kan de skape momentum gjennom å lede an. Men først og fremst er dette en kritisk del av å bygge den nye informasjonsinfrastrukturen.

I stedet for å være underkastet Instagram sin algoritme, kan et departement eller mediehus – relativt billig – sette opp sin egen server, der de eier og styrer sin egen informasjonsflyt.

Brukere av de åpne løsningene kan koble seg på denne serveren uavhengig av hvilken tjeneste de har valgt. Flere myndigheter i utlandet, blant andre EU-kommisjonen, har valgt å gjøre dette.

Det kan virke håpløst å få gjort noe med avhengigheten vår av Silicon Valleys dopaminmaskiner.

Det tredje og siste tiltaket er mer langsiktig; regulering. Et godt eksempel til etterfølgelse er bankindustrien, som er pålagt en åpen standard for å gjøre det lett for kunder å bytte bank. Det skaper konkurranse til kundenes og samfunnets beste.

Det samme er fullt mulig med sosiale medier: Pålegg alle aktører som tilbyr sosiale medier å bruke åpne standarder, slik at ingen kan skaffe seg lock-in på store deler av befolkningen.

Man skal ikke se bort fra at en slik regulering kommer på agendaen i EU framover, for å møte en fiendtlig innstilt teknologisektor.

Det kan virke håpløst å få gjort noe med avhengigheten vår av Silicon Valleys dopaminmaskiner. Men det eneste vi trenger er å få en kritisk masse over på nye plattformer, og her bør store aktører ta grep for å vise vei.

Det er ikke dyrt, og det er ikke vanskelig. Men det haster.


Les også debatt: Trump og Listhaug er bakstrevere i førersetet

Les også debatt: Sosiale medier bør være stengt om natta

Les også debatt: Altså, Ola Borten Moe: Er det mulig?

Les også debatt: Hva er det «frelseren» Trump skal frelse oss fra?

Mer fra: Debatt