Debatt
Løftene om «at alle skal eie» klinger fortsatt hult
Fortsetter vi som nå, bygger vi ikke bare en by utilgjengelig for folk flest. Vi bygger en by som undergraver sin egen fremtid.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
John Rawls utfordrer oss i «A Theory of Justice» til å vurdere hvordan vi ville utformet samfunnet hvis vi ikke visste vår egen plass i hierarkiet.
Bak et «slør av uvitenhet» ville vi sannsynligvis valgt politikk som beskytter de mest sårbare. Men dagens boligpolitikk lener seg tungt på markedslogikk, ikke rettferdighet.
Oslo har solgt unna store mengder offentlig eiendom siden 1960-tallet for å fremme boligeierskap. Resultatet er en boligsektor der færre og færre har råd til å delta.
Fellesskap og langsiktige strategier er byttet ut med spekulasjon og maksimal avkastning. Lavtlønnede, enslige forsørgere og de som allerede faller utenfor, er de store taperne.
Annonse
Skal vi bygge en rettferdig by, må vi ta tilbake kontrollen over boligpolitikken.
Nær 60 prosent av innbyggerne i Wien bor i boliger som enten er kommunale eller subsidierte. Boligene tildeles basert på behov, ikke betalingsevne. Dette motvirker segregering, demper prisveksten og sikrer stabile bomiljøer.
Wien behandler boliger som infrastruktur, ikke investeringsobjekter. Oslo har valgt det motsatte. Resultatet er økende ulikhet, gentrifisering og et boligmarked som prioriterer de med mest kapital.
Rawls sin teori viser at en rettferdig by ikke kan overlates til markedet alene. Offentlig styring er nødvendig for å hindre at de svakeste faller gjennom. Men hvorfor ser vi ikke politisk vilje til å utfordre markedets dominans?
Boligpolitikken har blitt lammet av en ideologisk tro på at markedet kan løse alt. Over flere tiår har vi sett et knefall for markedsliberalismen.
Annonse
Løftene om «at alle skal eie» klinger fortsatt hult.
Vi trenger politiske grep som regulerer markedet, fremmer offentlig eierskap og gjør boliger tilgjengelige for flere.
Skal vi bygge en rettferdig by, må vi ta tilbake kontrollen over boligpolitikken.
Det handler ikke bare om antall boliger, men om hvem som får tilgang til dem. Spekulasjon som driver prisene opp, må begrenses. Unge, lavtlønnede og de som står utenfor må prioriteres. Blandede bomiljøer må bli normen, ikke unntaket.
Annonse
Fortsetter vi som nå, bygger vi ikke bare en by utilgjengelig for folk flest. Vi bygger en by som undergraver sin egen fremtid, i strid med de grunnleggende prinsippene om rettferdighet.
