Debatt

Støre står i en ideologisk spagat

Folk klarer ikke å finne kjernen i Arbeiderpartiets politikk lenger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er verken utenlandskabler, strømpriser, rentenivået eller matprisene som sender Arbeiderpartiet nedover på meningsmålingene.

Øystein Blymke, statsviter og skribent

Hovedårsaken kan rett og slett være at velgerne opplever et stadig større problem med å finne kjernen i partiets politikk. Folk flest er med andre ord i ferd med å miste troen på at regjeringens og partiledelsens gjentatte løfter om «større rettferdighet og mindre forskjeller» kan oppnås med denne regjeringen.

Prosjektet bærer mer og mer preg av å ville forene Aps egne ambisjoner med minst to andre partiers. Det vil si; forene egen partipolitikk – tuftet på god velbrukt sosialdemokratisk ideologi – med Senterpartiets konservative, nasjonale sjølråderettsideologi, samtidig som man åpner sine egne ideologiske dører for SVs mer rendyrkede sosialistiske ideologi.

Det er litt påfallende at ingen i partiets ledelse har spurt hvor det er blitt av Gro Harlem Brundtlands stødige sosialdemokratiske prosjekt.

Når tre ganske ulike ideologiske retninger attpåtil skal presses inn i Hurdalsplattformens retoriske «vi tar grep-katalog», bestående av et dryss av løfter, så trenger man ikke å være politisk kommentator for å skjønne at det må bære galt av sted.

Hvordan står det så til med partiets politiske selvransakelse, utover å leke «flasketuten peker på» med partilederen som eneste deltaker rundt bordet?

I den pågående debatten om Arbeiderpartiets dramatiske fall på meningsmålingene, er det litt påfallende at ingen i partiets ledelse har spurt hvor det er blitt av Gro Harlem Brundtlands stødige sosialdemokratiske prosjekt, mest kjent gjennom hennes kamp for internasjonal solidaritet og EU-samarbeid.

Jonas Gahr Støre sitter nå som regjeringssjef og partileder på en uriaspost.

Ingen har vel heller så langt etterlyst Jens Stoltenbergs pragmatiske og resultatgivende sosialdemokratiske prosjekt, blant annet med en god balanse mellom verdiskapning i privat og offentlig sektor?

Litt satt på spissen kan man vel si at den «gode gamle» sosialdemokratiske politikken som mange trofaste Ap- velgere opplevede under Gro og Jens nå er vekslet inn med en overdreven nasjonal sjølråderettstenkning, godt mikset med en lite kledelig hets mot private aktørers funksjon i velferdsstaten. I sin mest vulgære form omtalt som velferdsprofitører.

Jonas Gahr Støre sitter nå som regjeringssjef og partileder på en uriaspost. Han skal forsvare Senterpartiets ustoppelige distriktspolitiske utspill, og samtidig skal han innfri SVs like ustoppelige krav om stadig å øke de offentlige utgiftene til alt mellom himmel og jord som kan kalles velferdsgoder til de svakt stilte.

Selv med Støres kapasitet, diplomatiske evner og fysiske og mentale styrke, vil det være grenser for hvor lenge han, hans parti og regjeringen klarer å stå i spagat, og dermed holde ut med et slikt politisk C-moment.

Les også kommentar: Vi hadde trengt flere av Jimmy Carters støpning nå (+)

Les også kommentar: Nå må vi snart feire hvert tog som er i rute (+)

Les også kommentar: Et bedre nytt år? Ja, om disse to vil

Les også: Én av dem blir statsminister. Dette mener de blir viktigst i 2025 (+)

Mer fra: Debatt