Kommentar

Historien om en varslet avsporing

«Det går alltid et tog», het det før. Nå må vi snart feire hvert tog som er i rute.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Ah, toget. Den langsomme reisen som gir tid til å lese, tenke eller skrive. Til å strekke på beina og kanskje nyte en øl i restaurantvogna. Lange, late sommerreiser til Gare de Lyon eller Milano Centrale, selvsagt, men også de mer prosaiske turene til Lillehammer stasjon, eller reisen langs innlandstraseen til Sørlandsbanen. Nordagutu, Neslandsvatn, Vegårshei. Det sitrer lett i kroppen bare ved tanken. Jeg er en togentusiast.

Likevel slås jeg stadig oftere av behovet for å bare brøle ut i frustrasjon: Kan vi ikke bare legge ned jernbanen i Norge?

Det går ikke lenger nattog til Europa, og Sørlandsbanen går saktere enn for 30 år siden.

Det er jo så åpenbart at vi ikke får det til. Togene går ikke i tide og kommer fram altfor sent. Det innstilles og erstattes. Og nær 40 milliarder norske kroner på Follobanen ga oss en splitter ny jernbanetunnel som umiddelbart måtte delvis stenges for oppgraderinger.

Men det var i fjor.

I 2024 skulle alt bli så meget bedre, lovet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). På begynnelsen av året lanserte han et beskjedent punktlighetsløfte: Det skulle bli bedre i år enn i fjor. Slik ble det, nær sagt selvsagt, ikke. Punktligheten i år er dårligere enn i fjor, som var verre enn året før. I november var under 75 prosent av togene rundt Oslo i rute i rushtiden.

Nygård innrømmer at det ikke er bra nok. Men løftet handlet ikke primært om at togene skulle være mer punktlige, oppsummerte han nylig i Nettavisen. Han ville vise tydelig for hele verden at han ville prioritere dette arbeidet. «Og det har jeg levert på», slo han fast.

Men det var før jul.

Som for å sette et verdig punktum på nok et kriseår for jernbanen stanset all togtrafikk i hele landet 25. desember. Tydeligere kan det vel ikke understrekes: Jernbanen i Norge er en skandale.

Les også: Hvordan vil det bli når høyresiden styrer?

Statsråd Nygård erkjenner at han la hodet på blokka med løftet sitt, så lett harselering som den over tåler han nok. Men situasjonen er ikke Nygårds feil alene. Han har snarere faktisk forsøkt å ta litt forsiktig tak i en situasjon som har vært ute av kontroll i mange år. Blant annet ved å gi mer penger til vedlikehold, ved å gi vårt fortsatt statlige selskap Vy rett til å kjøre Sørlandsbanen fra 2027 litt på kanten av anbudsreglementet, og ved å bestemme at Flytoget og Vy slås sammen til ett selskap.

Gode tiltak, alle sammen. Men problemet stikker langt dypere enn hva en statsråd som har styrt sektoren i tre år kan rekke over.

Det har ikke manglet på løfter og ord. Statsminister Jens Stoltenberg lovet en jernbanen som skinner og at etterslepet på vedlikehold skulle tas igjen innen to år. Det skulle bli «Gardermoen-standard» på de mest sentrale strekningene i Oslo-området, nye togsett og økt kapasitet. Til tverrpolitisk jubel.

Men det var i 2010.

Siden har vi fått noen nye dobbeltspor, men det har skjedd fint lite med etterslepet, og altfor mange tog humper seg fortsatt langs enkeltspor, noen steder langs 150 år gamle traseer, uten i nærheten av mange nok krysningsspor.

Det går ikke lenger nattog til Europa, og Sørlandsbanen går saktere enn for 30 år siden.

Og talende nok for et land som ikke får det til å gå på skinner: Landets mest populære togrute er den som går til hovedflyplassen vår, og som gjør det mulig for oss nordmenn å fly dobbelt så mye som for 20 år siden. Det er kanskje ikke helt å tråd med våre klimaambisjoner, men i det minste har Flytoget sluttet å takke oss reisende på vei til flyplassen for at vi velger det miljøvennlige alternativet.

Les også: Mange finner trøst i Jesus i jula. Jeg lytter mer til Per, Hans og Franz

Den borgerlige regjeringen Solberg gjennomførte en reform av organiseringen av jernbanen. Nå kjører litt flere aktører enn før på de samme togsettene, som har fått litt maling og ny logo. De samme ansatte jobber i ny uniform og med litt mindre jobbsikkerhet. Og antallet direktører med millionlønn skjøt i været, fordelt på enda flere selskaper og enheter.

Det var en løsning absolutt ingen uten ideologiske skylapper hadde tro på at ville løse noe som helst, og det gjorde den selvsagt heller ikke.

Men det ble i det minste ble det enda tydeligere hvor dårlig forfatningen på Sørlandsbanen er. Britiske Go-Ahead vant retten til å kjøre strekningen Oslo-Stavanger og jublet for det. Men siden selskapet, i motsetning til da NSB / Vy kjørte alle strekninger, ikke kan rotere togene bort fra en skinnegang som sliter på togsettene for å la dem «hvile» på litt bedre skinner, mellom Trondheim og Oslo, for eksempel, er vedlikeholdsbehovet så stort og togene i så dårlig forfatning at tilbudet til de reisende blir dårligere.

I det minste fikk Erna Solberg og hennes mannskaper innført en slags kvasi-konkurranse på jernbanen. Det regnes nok som en stor ideologisk seier, og da får heller passasjerenes behov for tog som går i rute komme i andre rekke.

Les også: Knapt noen har bundet Norge tettere sammen enn Posten. Men det var før, det

Støre-regjeringen har lenge flikket på en fornuftig mot-reform for å samle noen av de mange løse trådene i norsk jernbane, uten å helt komme i mål. Slik er det jo gjerne på jernbanen i Norge; vi kommer ikke i mål. Den politiske reformiveren er like fullt symptomatisk: Vi omorganiserer og snakker i store ord. Og togtilbudet blir stadig dårligere.

Stasjoner landet rundt er ubemannet. Det finnes for få busser i beredskap når infrastrukturen ikke klarer å henge med. Og, har vi lært av den totale kollapsen første juledag: Vi holder oss med et nødkommunikasjonssystem som er sårbart og uten reserveløsninger.

Dagsavisen skrev på lederplass fredag at denne siste krisa i en rekke av skandaler må granskes. Det er selvsagt riktig, Bane NOR har mye å svare for. Men riksrevisjonen har kritisert Bane NOR ved flere anledninger, uten at det hjelper. Samferdselsministeren har kalt inn til stort oppvaskmøte, men møter og prat har det vært mange nok av allerede.

Problemet stikker dypere. Vi klarer ikke frakte folk og gods med tog i Norge. Det betyr at landet ikke henger sammen på den måten vi liker å tro. Det er vanskelig å fatte og umulig å akseptere i et så rikt og moderne samfunn som vårt.

Så ille var situasjonen i jula at folk som sto med billetten i hånda på Bergen stasjon, fikk tilbud om fly for tog. Det er et absurd knefall. Og et tilbud også jeg, som selverklært togelsker, tror jeg kommer til å slå til på stadig oftere.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen