Kommentar

Arven etter Jimmy Carter

Jimmy Carters død minner oss om at vi hadde behøvd flere av hans støpning i verden akkurat nå.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

USA som nasjon «vingler på kanten av en stadig dypere avgrunn», sa den tidligere presidenten Jimmy Carter etter stormingen av den amerikanske kongressen for fire år siden. 100 år gammel dør fredsprisvinneren på terskelen av et skjebneår. Nærmest som i en forutbestemt påminnelse om hvor skjørt demokratiet er, men også om at verden er så uendelig mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom vår egen vestlige navlebeskuelse.

Mye kan sies om den religiøse peanøttfarmeren James Earl Carter jr.s gjerning i Det hvite hus. Demokraten fra Plains, Georgia, vant over motkandidaten Gerald Ford i en tid preget av uro, like etter Vietnam-nederlaget og Watergate-skandalen, hvor et sterkt klassedelt USA måtte stake ut ny kurs. Økt inflasjon, oljekrise, Sovjets invasjon i Afghanistan og gisselsaken i Iran gjorde at han fikk bare én periode, fra 1977 til 1981. Det er alt han gjorde i ettertid, som utgjør den virkelige arven etter USAs 31. president.

Fredsmeklerens ideelle organisasjon The Carter Center, stiftet sammen med kona Rosalynn Carter (1927–2023) i 1982, har arbeidet for ytringsfrihet og demokratiske verdier, for likestilling og representasjon på like vilkår. Spørsmålene rundt mental helse globalt og bekjempelsen av sykdommer har vært like viktig som klimaspørsmål og humanitær bistand i konfliktområder. Og fremst i rekken, humanisten Jimmy Carters innsats som fredsmekler og internasjonal valgobservatør.

Han var til stede under utallige valg verden rundt. Carter-senteret har stilt valgobservatører ved over 120 ulike valg i Afrika, Asia, Sør-Amerika, Karibia, Midtøsten og blant den amerikanske urbefolkningen. Jimmy Carters innsats for «fredelig løsning av internasjonale konflikter, for demokrati og menneskerettigheter og for økonomisk og sosial utvikling», var det som ga han Nobels fredspris i 2002.

Les også: En fredens mann i en krigersk tid (+)

Vi går inn i et 2025 det er vanskelig å spå utfallet av. En av hjertesakene til Jimmy Carter var den stadig økende kløften mellom de rikeste og de fattigste på kloden. Den blir på ingen måte mindre. Blant de internasjonale konfliktene er krigen i Ukraina langt unna en løsning. Det ble understreket gjennom Russlands massive missil- og droneangrep sist uke. Svaret fra Ukraina varsler omfattende opptrapping av angrepsforsvaret.

Den humanitære situasjonen på Gaza er mer prekær enn noensinne. Daglig rapporteres det om drepte. 2. juledag meldte for eksempel UNICEF om 11 drepte barn. Over 45.500 personer skal ifølge helsedepartementet i det palestinske området være drept siden krigen mellom Hamas og Israel startet for et drøyt år siden. Ifølge FN-sambandet på årsdagen for Hamas-angrepet 7. oktober, hadde rundt 1400 israelere blitt drept. Ved inngangen til 2025 har samtalene om våpenhvile kollapset. Igjen.

«Vi kan ikke lære hvordan vi skal leve sammen i fred ved å drepe hverandres barn», var konklusjonen i Jimmy Carters Nobelforelesning i 2002. Denne læresetningen for en hel verden er dessverre fortsatt gyldig, og kan sammen med Carters visjoner for en bedre verden ses som et apropos til de mest betente konfliktene akkurat nå.

Blant disse er Sudan, der den blodige borgerkrigen mellom den sudanske hæren og de paramilitære Rapid Support Forces (RSF) har drevet et tosifret antall millioner på flukt og ført til en sultkatastrofe som rammer halvparten av landets nær 50 millioner innbyggere. På samme kontinent er borgerkrigsherjede DR Congo et helvete på jord, med nye millioner på flukt og store sivile lidelser i nordområdene i tillegg til at befolkningen er hardt rammet av malaria og sykdomsepidemier.

Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen

I begge disse afrikanske landene var Jimmy Carter dypt engasjert i en årrekke, senest gjennom The Carter Center under valget i DR Congo i 2023. Carter var også involvert i Syria fra borgerkrigen startet i 2011, når det gjaldt forhandlinger og kartlegging fram mot Baath-regimet og Bashar al-Assads fall nå i desember.

Som president kunne Carter notere seg både sitt største nederlag og sin største triumf i Midtøsten. Det er allment antatt at han tapte en andre presidentperiode som følge av gisselsituasjonen i Iran etter revolusjonen i 1979. I 444 dager satt 52 av i utgangspunktet 66 amerikanske gisler i iransk fangenskap. Carter svor på sitt liv at han ville få dem løslatt, men kom ingen vei. Da Ronald Reagan med god margin vant presidentvalget i 1980, tok det kun en dag etter innsettelsen på nyåret 1981 før gislene ble løslatt.

Derimot var den såkalte Camp David-avtalen en suksess. I 1978 endte krigføringen mellom Israel og Egypt som et resultat av fredsmekleren Jimmy Carters hemmelige forhandlinger. Fredsavtalen var en del av Carters såkalte «comprehensive peace»-plan, som skulle bane vei for «helhetlig» fred i hele Midtøsten. Også som selvstendig ambassadør for menneskerettigheter, fred og demokrati, fortsatte Carter fredsarbeidet i Midtøsten. Hans støtte for fred mellom en palestinsk stat og Israel, levde også i kjølvannet av den havarerte Oslo-avtalen.

Les også: – Det Trumps velgere har felles, er at de ikke liker muslimer, svarte og innvandrere

På terskelen til 2025 er igjen det internasjonale spennings- og trusselnivået generelt forhøyet. I vår nærhet øker frykten for hybrid- og cyberangrep, blant annet etter antatte sabotasjeoperasjoner i Østersjøen. Krigshandlingene i Ukraina og Midtøsten griper inn i vår hverdag på mange slags vis. Mental Helse kan ifølge NTB rapportere om en økning i henvendelsene på 9,5 prosent nå i desember, og flere oppgir nettopp krig og konflikt som årsak til at de kjenner uro. Dette var også problemstillinger Jimmy Carter tok stilling til på global basis.

The Carter Center har advart om at den pågående konflikten mellom Israel og Hamas vil føre til både økt antisemittisme og islamofobi gjennom hatefulle ytringer og handlinger. Terrorhandlingen mot julemarkedet i Magdeburg i Tyskland ble en fryktelig påminnelse om de voldelige konsekvensene av et polarisert ytringsklima.

Da har vi ikke engang nevnt USAs påtroppende president Donald Trump. Jimmy Carter satte seg fore å leve så lenge at han kunne gi sin stemme til Kamala Harris i vippestaten Georgia. Selv om demokratene tapte valget, var ikke stemmen hans forgjeves. I likhet med hele hans livsverk ble det en stemme for det frie ord, for demokratiet og for et humanistisk ønske om sameksistens. Som langt på vei er det motsatte av politikken Donald Trump har varslet, og som føres i totalitære regimer som bidrar til å høyne konfliktnivået i verden.

«Jeg er overbevist om at kristne, muslimer, buddhister, hinduer, jøder og andre kan omfavne hverandre i en felles innsats for å dempe all menneskelig lidelse og fremme fred», sa Jimmy Carter da han mottok Nobelprisen i Oslo. La det bli arven vi tar med oss fra den lengstlevende amerikanske presidenten idet vi går inn i et nytt år.

Les også: Jo Moen Bredeveien: Nå må vi snart feire hvert tog som er i rute (+)

Les også: Et iskaldt, overlagt og brutalt overgrep (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen